DET FINNES HJELP

for mennesker med rusavhengighet og andre livskontrollerende problemer
Bli med og gjør en forskjell
Meny
Besøk av 12 ledere fra Ila fengsel og forvaringsanstalt på Marita Bo, avd menn
Les mer
Jan Dørum
Les mer
Løvetannjenta - Angelica Kjos
Les mer
Lå krølla på stuegulvet i dødsangst!
Les mer
«Lenket» til en god sak
Les mer
Besøk av 12 ledere fra Ila fengsel og forvaringsanstalt på Marita Bo, avd menn
I begynnelsen av februar hadde vi besøk av 12 ledere fra Ila fengsel og forvaringsanstalt på Marita Bo, avd menn, en av våre fire bofellesskap. Dette er et nystartet tiltak og er primært rettet mot innsatte (i fengsler) som trenger og er motivert for bofellesskap og arbeidspraksis etter endt soning.

Besøk av 12 ledere fra Ila fengsel og forvaringsanstalt på Marita Bo, avd menn

I begynnelsen av februar hadde vi besøk av 12 ledere fra Ila fengsel og forvaringsanstalt på Marita Bo, avd menn, en av våre fire bofellesskap.
Dette er et nystartet tiltak og er primært rettet mot innsatte (i fengsler) som trenger og er motivert for bofellesskap og arbeidspraksis etter endt soning.
Vi ser fram imot et godt samarbeid mellom oss og Ila og alle de andre fengslene som vi samarbeider med.
Vi tror dette vil hjelpe mange som har en problematisk fortid inn i et nytt liv!

Marita Bo, avd menn - nytt bofellesskap i Oslo
Vårt nye bofellesskap er et hus der menn som kommer ut av fengsel og andre som har slitt med rusavhengighet kan flytte inn og få en god overgang til livet i frihet. Her jobber blant annet Elise Bakke, som er sosionom, Mathias Kristensen, også ansatt i Maritakafeen og Jan Erik Nilsen, avdelingsleder for bofellesskapet og Marita Fengsel. Disse tre og mange flere, både frivillige og ansatte, danner et sikkert og ressurssterkt nettverk som skal ta hånd om beboerne som skal starte livet på nytt i denne boligen.

Hva ønsker dere å kunne tilby med dette botilbudet?
- Maritastiftelsen har lenge hatt et arbeid knyttet til fengsler i Oslo-området, samt tilbud om oppfølging av mennesker på frigang/samfunnsstraff. Gjennom fengselsarbeidet kommer vi i kontakt med mennesker som ønsker oppfølging etter endt soning eller rusavhengighet, og som har behov for bistand til å bygge nettverk og å komme i arbeid.

Gjennom bofellesskapet ønsker vi å tilby en helhetlig tjeneste, som koordinerer disse oppfølgingsbehovene i ettervernet. For å få til dette må vi ha faglig sterke mennesker som har et driv for å hjelpe mennesker. Det føler vi at vi har fått til, svarer Jan Erik.

Jan Dørum
Jan Dørum er en surviver. Han opplevde at begge brødrene hans døde av overdoser og overlevde så vidt selv mange overdoser. Hans sterke livshistorie, unike evner til å kommunisere, kombinert med førstehåndskunnskap om ulike rusmidler, gjør han til en meget godt egnet foredragsholder på skoler. Vi har fått mange tilbakemeldinger som bekrefter dette.

I tillegg til å drive forebyggende informasjon på skoler, er Jan en ettertraktet forkynner i kirker og menigheter. Han er kanskje en av dem som har holdt foredrag til flest konfirmanter i Norge. Tilbakemeldingene herfra er også veldig gode. Han har også besøkt mange menigheter over det ganske land hvor han har undervist til stor inspirasjon og glede for tilhørerne. Mange såkalte stand-up artister kunne hatt mye å lære av å se og høre Jan!

Det er forskjell, både i form og innhold å kommunisere på en skole og i en kirke/menighet, men Jan mestrer dette uten problemer. Mange kirker, menigheter og andre organisasjoner har en viss peiling på hva Maritastiftelsen gjør for å forebygge rus. kriminalitet, menneskehandel, og lignende, men kunnskapen er ofte begrenset. Derfor vil vi gjerne tilby din organisasjon et besøk av Jan. Ta gjerne kontakt med oss dersom dette er aktuelt for din bedrift, menighet eller i en annen sammenheng. Vi i Maritastiftelsen er stolte av å kunne anbefale Jan som foredragsholder eller som predikant til alle som måtte ønske et besøk av han.

Kontaktinfo:
Jan Dørum
Holstsgate 6, 0473 Oslo

tlf +47 938 58 851
epost: jan@marita.no
hjemmeside:  www.jan-dorum.com

Løvetannjenta - Angelica Kjos
Lå krølla på stuegulvet i dødsangst!
Han er kjent for sin sjarm, latter og bildille. Han kan framstå som en som kun har opplevd blå himmel, raske biler og sol gjennom hele livet. Men Jan Erik Larssen har gjennom hele livet båret på ting som til slutt endte i et stort smell.  

Maritastiftelsen har Jan Erik hatt med seg helt siden ungdomsskolen, og sitt første møte med Maritafilmen.

- Jeg elsker det dere står for!


Jan Erik ”Autofil” Larssen er på besøk i Maritastiftelsens bruktbutikk i Mjøndalen for ´nte gang. Oppvokst med en far som samler på alt mulig, er han arvelig belastet og elsker å gå i bruktbutikker. 

– Men det er noe spesielt med dere. Her er det atmosfære og spennende folk. Dette er et flott samfunn med mennesker – ikke bare en butikk! 

Jeg blir inspirert av å være her, utbasunerer herr Larssen. Han er ikke bare innom for å handle denne dagen, men for å dele sin historie med alle medarbeiderne i bruktbutikken. Og medarbeiderne består av frivillige, folk i arbeidstrening og de ansatte. Alle her er like viktige.

Lå krølla på stuegulvet i dødsangst!

Smellet

Mora til Jan Erik måtte ta med Jan Erik til legen som 5-åring på anbefaling fra de 2 eldre søsknene. De mente han hadde for mye energi i kroppen… Legen fant ikke noe feil, bortsett fra at hjertet hamret litt for fort. Siden den gang har Jan Erik levd på denne enorme og mer enn gjennomsnittlige energien til å gjøre mer enn de fleste orker. Livet gikk i en enorm fart fra tidlig stadium. Som pastorsønn flyttet han 5 ganger før han var 12, hadde veldig liten kompisflokk, og hadde kun Jesus ”med på lasset” rundt forbi som sitt faste holdepunkt. 

- Når jeg leser dagbøkene mine allerede fra tenårene ser jeg at det var fullt opp fra morgen til kveld, men jeg ble liksom ikke sliten av det, sier Jan Erik. Han tror det kan ha noe med at han ikke var ”online” hele tiden slik som folk er i dag. – Vi hadde ikke mobil, Facebook og sånne greier. Vi satt faktisk og ventet på buss og tog uten å gjøre annet enn å observere det som var rundt oss. Det reddet nok meg fra å gå på en smell mye før, fortsetter han.

 

Men den store suksessen i TV-ruta førte til en skvis for energifylte Larssen. Flyttingen fra det trygge, forvaltningspregede NRK til TV2, frihet og kommersielle muskler, ble en for stor belastning da han prøvde å ”please” alle hele tiden. Arbeidsoppgavene fra å lage gode produksjoner endte i å strekke seg for både ansatte og ledelse. Til slutt røyk strikken.


Reddet av en inder i Bærum

- Jeg spilte rollen som Jan Erik med bravur og med stort smil. Men ble mer og mer destruktiv og depressiv. Jeg ble en fæl fyr, rett og slett!

Så kollapset jeg på jobb og ble kjørt til Bærum sykehus, og der var det en indisk lege, forteller Jan Erik.

Legen hadde aldri jobbet der før, men var den eneste de fikk tak i til å dekke vakten den dagen. Han var spesialist på indremedisin og så med en gang at dette ikke var hjertet, men et panikkangstanfall.

- Han sa til meg at om ikke jeg tok hensyn til kroppen min nå, kommer jeg tilbake om kort tid med hjerteinfarkt. Det krasjet inni meg. Jeg hadde jo ikke tid til dette nå. Jeg skulle gjennomføre 4 livesendinger, 8 utsolgte juleshow og masse annet…. 

Det endte meg at jeg gjennomførte livesendingene og juleshowene med panikkangstanfall innimellom, småler Larssen. 

Lå krølla på stuegulvet i dødsangst!

Drivkraften i livet har vært mye energi og nærheten til Jesus

- Jeg lå på gulvet og ropte på GUD!! 

Jan Erik hadde så mye dødsangst at han ikke kunne være alene i 30 minutter engang. Han lå krøket på gulvet og gråt. Kona hans måtte være tilstede hele tiden, og kunne ikke reise på butikken engang. Så voldsomt var det.

- Mens jeg lå og var som sykest, fikk jeg plutselig en ny evne som 39-åring, forteller Jan Erik. - Jeg som aldri hadde orket å lese en eneste bok, ble glad i å lese. Og jeg leste Bibelen og Jesu ord begynte å tale til meg. 

Opp gjennom livet hadde jeg kun vært i et yteforhold når det gjaldt Gud og Jesus. Nå ble det annerledes. Jeg forstod for første gang at jeg var elsket akkurat som jeg var, og det var en helt ny opplevelse for meg. Spesielt Salme 40 i det gamle testamentet ble til oppmuntring for meg: ”Jeg ventet og håpet på Herren, og han bøyde seg ned og hørte mitt rop”. 

 

Voksen er du først den dagen du har tilgitt foreldrene dine

- Det som plaget meg mest da jeg var syk, var mitt forhold til foreldrene mine! 

Jeg måtte stille mange spørsmål til dem. En dag ba vi dem hjem og jeg hadde 39 spørsmål jeg bare måtte ha svar på. Et av dem var hvorfor jeg måtte være hos besteforeldrene mine.  Hvorfor jeg tisset i senga hos bestemor og bestefar... For bestefar var alkoholiker og ble en stygg mann når han hadde drukket. Dette var barnevaktene mine annenhver helg! 

Selv om spørsmålene var tøffe å stille, fikk Jan Erik jobbet seg gjennom alt og har kommet til bunns i dette som har plaget ham nesten hele livet. Nå har han et godt og avklart forhold til foreldrene sine, og har tilogmed hentet dem til Drammen for å ha dem nærmere familien nå som de begynner å bli eldre.

- Du er ikke voksen før du har tilgitt foreldrene dine, sier Jan Erik med sin erfaring som eksempel.

Lå krølla på stuegulvet i dødsangst!

Den afrikanske engelen i Åre
På en av sine mange reiser var han på en stor messe i Åre, Sverige. Jan Erik blir syk under middagen, og blir så dårlig at han går opp til hotellrommet. På vei opp treffer han en av rengjøringspersonalet. En afrikaner. Afrikaneren blir av en eller annen grunn med inn på rommet og forteller at han kjente en god atmosfære i rommet da han vasket der.

- Valentine, som han heter, kom etter meg og bare omfavnet meg og holdt rundt meg og begynte og be for meg. Kona mi, som kom litt etter meg, forstod ikke helt hva som skjedde, smiler Jan Erik. – Men Valentine var som en engel sendt fra Gud. Jeg trengte en slik omfavnelse akkurat da, fortsetter han. 

Valentine og Jan Erik har fortsatt kontakt, og Valentine ringer Jan Erik i strategiske øyeblikk og ber for ham i hverdagen. – For meg er dette en utrolig kjærlighetsbekreftelse fra Jesus. Valentine er ”min” engel, avslutter Jan Erik.

 

Åpenhet er ikke farlig, men livgivende og nødvendig
- Jeg var livredd for at folka rundt meg ikke ville ha med meg å gjøre noe mer etter at jeg ble syk, sier Jan Erik. - Men jeg valgte å være åpen om situasjonen min, og opplevde en enorm kjærlighet ved å være åpen om hvordan jeg hadde det. Det ble bare tatt godt imot av alle rundt meg. Ingen har sluttet å jobbe med meg, og mange av dem jeg er i kontakt med har faktisk gjennomgått slike ting selv også.

- Om du eller noen du kjenner sliter med noe som ligger i kategorien ”psykisk sykdom” anbefaler jeg én ting: ÅPENHET!!

… og om jeg skulle ansatt noen i dag, bør de ha gått på en kjempesmell! skratter Jan Erik ”Autofil” Larssen på sin karakteristiske måte, selv om alvoret kanskje er litt større nå enn det var for noen år siden.

 

Foto og tekst: Leif Ingvald Skaug

«Lenket» til en god sak
"Jeg synes at det er fantastisk at det er noen som jobber for mennesker som stiller svakere i samfunnet", sier Christin.

FAKTA OM ”LENKET”

Åtte deltakere med ulike kvalifikasjoner og ferdigheter skal bestå åtte oppdrag, som

utspiller seg på unike og særnorske steder rundt om i landet. For hvert nivå de klarer, øker

premiepotten, og lenken består. Men dersom de mislykkes på ett nivå, mister de nivåets

pengesum, og “det svakeste ledd” må hjem. Jo flere som kommer i mål, jo større gevinst i

sikte – både for lenken og den enkelte. Den endelige gevinsten deles mellom de som

er igjen i lenken, og hver av dem gir sin andel av premien til en hjertesak som de brenner

for. I ”Lenket” vil samarbeidsevner og sosiale, fysiske og mentale ferdigheter settes på prøve

i et tøft mestringsspill. Det blir en kamp med ulike naturelementer og på tvers av kjente,

norske landemerker.

Ingress: Som 16 åring så Christin Sande Maritafilmen på Greåker videregående skole, og bestemte seg for å aldri starte med narkotika. I 2015 ble hun med i TV-serien «Lenket», og valgte Maritastiftelsen som sin hjertesak.

Christin Sande ble invitert på Maritastiftelsen sitt julebord den 7. Desember fordi vi hadde fått høre at hun hadde valgt stiftelsen vår som sin hjertesak. «Lenket» gikk på TV på denne tiden, så Christin Sande hadde fortsatt taushetsplikt ovenfor NRK. Ingen visste om hun hadde vunnet eller tapt. - Jeg hadde så lyst til å fortelle dere, men jeg kunne jo ikke, sier Christin og ler. Ettersom vi nærmet oss slutten på programmet «lenket», skjønte vi at det smilet Christin hadde på lager under julebordet den 7. Desember, betydde egentlig at hun hadde vunnet penger for sin hjertesak. Maritastiftelsen. -Vi vant jo litt over 800000 tilsammen, og jeg tok med meg 170000 kr til hjertesaken min. Det var gøy å gjøre en god gjerning for noen andre. Det var mange som spurte meg i etterkant: Er det ikke kjedelig at du ikke fikk de pengene selv? Og jeg følte at det var bare helt greit. Det føltes godt å gi disse til Maritastiftelsen, sier Christin.

Hvorfor valgte du Maritastiftelsen som din hjertesak? 

- Jeg har alltid tenkt på dere, og dere har vært i hodet mitt i veldig mange år. Jeg fikk bekjentskap med Maritastiftelsen når jeg var 16 år, på 80- tallet. Da fikk jeg se Maritafilmen, som gjorde et enormt inntrykk på meg. Jeg bestemte meg der og da, at narkotika, det skal jeg aldri begynne med, forklarer Christin. Hun fortsetter: - Etter å ha lest, og holdt meg oppdatert om Maritastiftelsen opp igjennom tidene, så var dere det første jeg tenkte på når jeg ble spurt om hvilken stiftelse jeg ville gi pengene til hvis jeg vant. Dette var ikke noe jeg hadde tenkt på forhånd, men dere datt rett og slett bare inn i hodet mitt. Dette skulle jeg gjøre, sier Christin.

Besøk på Maritakafeen 
Etter å ha kommet på julebordet til Maritastiftelsen i Januar, ble Christin Sande invitert til Maritakafeen for å se nærmere på Maritastiftelsen sitt arbeid. Hun tok med seg datteren sin, Malin Sande Diskerud, og venninnen til datteren, Rikke Halvorsen, for å vise dem en litt annen virkelighet enn de er vant til. - Datteren min og venninnen hennes hadde nettopp hatt ett prosjekt på skolen som heter «mot rus», og derfor tenkte jeg at de ville ha godt av å bli med til Maritakafeen for å lære mer. Det er viktig at denne generasjonen får god innsikt, og informasjon om hva narkotika kan gjøre. Jeg er takknemlig for at jeg fikk se den harde realiteten allerede som 16 åring. Det gjorde at jeg aldri prøvde narkotika. Derfor synes jeg at det er viktig å videreføre dette, mener Christin.

Flotte ord
Etter å ha fulgt med Maritastiftelsen i disse årene, ville hun gjerne si noen ord som rørte oss.
- For å beskrive Maritastiftelsen ville jeg brukt ordene «engasjement» og «hjertevarme». Jeg synes at det er helt fantastisk at dere engasjerer dere så mye for å hjelpe andre. Det er så viktig å gi svakerestilte mennesker en sjanse. Dere er fantastiske, avslutter Christin.

 

GJØR EN FORSKJELL

hva gjør vi?

hvordan startet det?

På leting etter mening

«- Allerede i 11-12-årsalderen hadde jeg bevisste tanker om evigheten og døden. En stjerneklar vinternatt mens nordlyset skinte slik som det bare kan gjøre i Nord-Norge, stirret jeg ut i uendeligheten mens jeg tenkte: Hvor stopper det? Finnes det ingen slutt på universet? Er det et slags tak noe sted? I så fall, hva skjuler seg bak taket?»

LEIV HOLSTAD

maritas historie Leivs hjørne

Powered by Cornerstone