DET FINNES HJELP

for mennesker med rusavhengighet og andre livskontrollerende problemer
Bli med og gjør en forskjell
Meny

Aktuelle artikler

Kveldsbibelkurs!
Les mer
Fra Manila til Marita
Les mer
Lå krølla på stuegulvet i dødsangst!
Les mer
«Lenket» til en god sak
Les mer
Misbrukt av en kvinne som sa hun ville hjelpe
Les mer
Martin Rosenhoff
Les mer
Kveldsbibelkurs!
KveldsBibelKursene (KBK) fortsetter i høst! 
KveldsBibelKursene (KBK) fortsetter i høst! 

Først ut er det Leiv Holstad fire tirsdager på rad fra 6. september, med kurset "nøkler fra Romerbrevet.
Deretter fortsetter Arild Sæther med kurset "Sightseeingtour gjennom bibelen" som begynner i uka etter høstferien på tirsdag 11. oktober.
Du er velkommen! :)

Sted: 
Maritastiftelsen
Holstsgate 6 (Torshov)
0473 Oslo

Tid: 
Tirs 6/9 18-21
Tirs 13/9 18-21
Tirs 20/9 18-21
Tirs 27/9 18-21

Pris:
Kr 600,- (inkluderer kveldsmat)

Hvordan betale? 
Betal kr. 600,- til kontonummer 1607.12.23993
Merk innbetalingen med navnet ditt + "Nøkler fra romerbrevet".  

Fra Manila til Marita

Gemma husker fortsatt telefonoppringningen hun fikk fra Leiv Holstad høsten 2007. For henne var det et bønnesvar da han spurte henne om hun ville være med på prosjektet Ny karriere, som har som mål å gi kvinner i prostitusjon muligheter til å finne alternativt arbeid. Hun trengte ikke lang betenkningstid for å takke ja, og kort tid etter ble Marita Women en virkelighet.

Gemma er en vakker, morsom, livlig og lidenskapelig person. Hun ble født i Filippinene og bor nå i Norge med sin mann og deres sønn. Det var i hennes hjemby Manila at Gemma først kjempet med de vanskelige spørsmålene om hvordan hun kunne hjelpe familien sin ut av fattigdommen de levde i. I likhet med altfor mange kvinner rundt omkring i verden var mulighetene til en bedre økonomisk framtid begrenset når du er født inn i et hjem som sliter med å få endene til å møtes. Gemma drømte om å få en god utdanning og gjennom det kunne åpne opp en dør til en verden av muligheter for seg selv og familien. Hun arbeidet hardt og begynte på en utdannelse for å få en høyskolegrad. Det virket nesten som om hennes drømmer var i ferd med å gå i oppfyllelse da familien mistet det lille de eide av penger og gikk konkurs.

Det var da en venn av familien tilbød seg å hjelpe familien og støtte utdannelsen hennes. – Vi trodde han hadde ærlige hensikter og at han bare ønsket å hjelpe oss, men etter to år med støtte fra ham, ble hans sanne motiv tydelig. Han sa at nå var det min tur til å betale ham tilbake i form av sex.

Jeg var ung, forvirret og desperat etter å få et bedre liv, fullføre utdannelsen og hjelpe familien min. På den tiden levde jeg i fattigdom og situasjonen ga ikke rom for mange valg. Jeg var redd og følte meg utnyttet av ham, men jeg trodde ikke at jeg kunne si nei og nekte ham den sexen han krevde. Vi hadde ubeskyttet sex og jeg ble gravid. Da jeg fortalte ham det, avviste han både meg og barnet vårt. Han stanset den økonomiske støtten og jeg satt alene tilbake uten å kunne fullføre utdannelsen som jeg var kommet halvveis på.

Virkeligheten på Filippinene er at uten en ordentlig utdannelse er det nærmest umulig å finne et arbeid du kan leve av. Gemma følte seg desperat og alene. Uten å vite hvordan hun kunne overleve og støtte familien sin, babyen og seg selv, tydde hun til sexarbeid, slik mange sårbare kvinner i hennes situasjon gjør. Mens hun reflekterer over dette, sier hun; – Mitt håp og min bønn for landet mitt er at det skal skje en endring slik at fattige kvinner og jenter vil ha flere muligheter til utdannelse og arbeid i framtiden.

Gemma jobbet på gata i nesten ett år og fortsatte å drømme om at hun på en eller annen måte kunne tjene nok penger til å brødfø seg selv og den lille jentebabyen. Dessverre ble drømmene hennes knust nok en gang, da hennes seks måneder gamle datter brått døde. Hun kunne ikke forstå årsaken til datterens død den gangen. Senere fikk Gemma vite at både hun og babyen hadde blitt hivsmittet fra barnets far. I sin smerte, sorg og ensomhet fortsatte Gemma å selge sex på gatene i Manila. Det viste seg snart at hun var gravid igjen, denne gang med en av kundene. Hun kan minnes at en misjonær fra Norge kom til henne på denne tiden og sa: – Hvis du slutter med det du gjør og ber Gud tilgi deg, så vil Han tilgi deg og gi deg en bedre framtid enn du noen gang kan forestille deg. Gemma husker at hun ikke forsto hva han snakket om. Alt hun brydde seg om var at hun trengte penger til å kjøpe melk og andre nødvendige ting til sitt barn. Det gikk noen måneder og Gemma tenkte fortsatt på hva den norske misjonæren hadde prøvd å fortelle henne. Hun bestemte seg for å kontakte ham.

Da hun kom til Youth With A Mission-senteret for jenter som misjonæren brakte henne til, skjønte Gemma at han virkelig hadde et hjerte for å hjelpe kvinner og jenter i hennes situasjon. Her kunne hun kjenne seg akseptert og godt ivaretatt, ettersom de også ga henne opplæring og veiledning i hvordan hun kunne utvikle seg som person.

Gemma lot seg også teste og prøven viste at hun var hivsmittet. Etter at hun hadde vært syk og døden nær, fryktet hun for barnets fremtid dersom hun skulle gå bort. Derfor adopterte hun barnet bort til en amerikansk familie, som hun har jevnlig kontakt med. I dag sier Gemma at hun er lykkelig over å vite at hennes datter er en frisk og sunn jente. Etter et par år med rehabilitering på Filippinene begynte Gemma å arbeide på senteret og hjelpe jenter som hadde vært i samme situasjon som henne. Senere ble hun spurt om å komme til Norge og det førte til et engasjement i Maritastiftelsen fra 1999.

Fra Manila til MaritaTelefonen hun mottok høsten 2007 fra Leiv Holstad kom også som et svar på bønner bedt over flere år. Gemmas reise begynte med et lite håp om å kunne skaffe et godt liv for familien, men det har vokst til også å omfatte alle kvinner og jenter som er fanget i fattigdom og prostitusjon. 

Gjennom arbeidet med Marita Women kan Gemma nå dele sin historie og inspirere kvinner som har mistet alt håp om et annerledes liv, ved å fortelle at Gud ser dem og vil endre deres situasjon hvis de åpner dørene inn til sine hjerter for Ham, så Han kan virke i deres liv. Gemma deler ofte et spesielt løfte fra profeten Jeremias bok i Bibelen med kvinnene: ”For jeg vet hvilke planer jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.” (Jer 29:11).

Hun sier at selv om hun ikke er stolt over hva som skjedde i hennes fortid, er hun takknemlig for alle de herlige tingene hun har fått i livet, selv om de har kommet gjennom å gå en vanskelig vei.

Gemma fortsetter å være en sterk talsmann for kvinner i prostitusjon og for mennesker som er smittet og berørt av hiv i Norge. Med lidenskap siterer hun ordet i Romerbrevet 8:28 hver gang hun deler livshistorien sin: ”Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.”

Av Karen Leon

Lå krølla på stuegulvet i dødsangst!
Han er kjent for sin sjarm, latter og bildille. Han kan framstå som en som kun har opplevd blå himmel, raske biler og sol gjennom hele livet. Men Jan Erik Larssen har gjennom hele livet båret på ting som til slutt endte i et stort smell.  
Han er kjent for sin sjarm, latter og bildille. Han kan framstå som en som kun har opplevd blå himmel, raske biler og sol gjennom hele livet. Men Jan Erik Larssen har gjennom hele livet båret på ting som til slutt endte i et stort smell.  

Maritastiftelsen har Jan Erik hatt med seg helt siden ungdomsskolen, og sitt første møte med Maritafilmen.

- Jeg elsker det dere står for!


Jan Erik ”Autofil” Larssen er på besøk i Maritastiftelsens bruktbutikk i Mjøndalen for ´nte gang. Oppvokst med en far som samler på alt mulig, er han arvelig belastet og elsker å gå i bruktbutikker. 

– Men det er noe spesielt med dere. Her er det atmosfære og spennende folk. Dette er et flott samfunn med mennesker – ikke bare en butikk! 

Jeg blir inspirert av å være her, utbasunerer herr Larssen. Han er ikke bare innom for å handle denne dagen, men for å dele sin historie med alle medarbeiderne i bruktbutikken. Og medarbeiderne består av frivillige, folk i arbeidstrening og de ansatte. Alle her er like viktige.

Lå krølla på stuegulvet i dødsangst!

Smellet

Mora til Jan Erik måtte ta med Jan Erik til legen som 5-åring på anbefaling fra de 2 eldre søsknene. De mente han hadde for mye energi i kroppen… Legen fant ikke noe feil, bortsett fra at hjertet hamret litt for fort. Siden den gang har Jan Erik levd på denne enorme og mer enn gjennomsnittlige energien til å gjøre mer enn de fleste orker. Livet gikk i en enorm fart fra tidlig stadium. Som pastorsønn flyttet han 5 ganger før han var 12, hadde veldig liten kompisflokk, og hadde kun Jesus ”med på lasset” rundt forbi som sitt faste holdepunkt. 

- Når jeg leser dagbøkene mine allerede fra tenårene ser jeg at det var fullt opp fra morgen til kveld, men jeg ble liksom ikke sliten av det, sier Jan Erik. Han tror det kan ha noe med at han ikke var ”online” hele tiden slik som folk er i dag. – Vi hadde ikke mobil, Facebook og sånne greier. Vi satt faktisk og ventet på buss og tog uten å gjøre annet enn å observere det som var rundt oss. Det reddet nok meg fra å gå på en smell mye før, fortsetter han.

 

Men den store suksessen i TV-ruta førte til en skvis for energifylte Larssen. Flyttingen fra det trygge, forvaltningspregede NRK til TV2, frihet og kommersielle muskler, ble en for stor belastning da han prøvde å ”please” alle hele tiden. Arbeidsoppgavene fra å lage gode produksjoner endte i å strekke seg for både ansatte og ledelse. Til slutt røyk strikken.


Reddet av en inder i Bærum

- Jeg spilte rollen som Jan Erik med bravur og med stort smil. Men ble mer og mer destruktiv og depressiv. Jeg ble en fæl fyr, rett og slett!

Så kollapset jeg på jobb og ble kjørt til Bærum sykehus, og der var det en indisk lege, forteller Jan Erik.

Legen hadde aldri jobbet der før, men var den eneste de fikk tak i til å dekke vakten den dagen. Han var spesialist på indremedisin og så med en gang at dette ikke var hjertet, men et panikkangstanfall.

- Han sa til meg at om ikke jeg tok hensyn til kroppen min nå, kommer jeg tilbake om kort tid med hjerteinfarkt. Det krasjet inni meg. Jeg hadde jo ikke tid til dette nå. Jeg skulle gjennomføre 4 livesendinger, 8 utsolgte juleshow og masse annet…. 

Det endte meg at jeg gjennomførte livesendingene og juleshowene med panikkangstanfall innimellom, småler Larssen. 

Lå krølla på stuegulvet i dødsangst!

Drivkraften i livet har vært mye energi og nærheten til Jesus

- Jeg lå på gulvet og ropte på GUD!! 

Jan Erik hadde så mye dødsangst at han ikke kunne være alene i 30 minutter engang. Han lå krøket på gulvet og gråt. Kona hans måtte være tilstede hele tiden, og kunne ikke reise på butikken engang. Så voldsomt var det.

- Mens jeg lå og var som sykest, fikk jeg plutselig en ny evne som 39-åring, forteller Jan Erik. - Jeg som aldri hadde orket å lese en eneste bok, ble glad i å lese. Og jeg leste Bibelen og Jesu ord begynte å tale til meg. 

Opp gjennom livet hadde jeg kun vært i et yteforhold når det gjaldt Gud og Jesus. Nå ble det annerledes. Jeg forstod for første gang at jeg var elsket akkurat som jeg var, og det var en helt ny opplevelse for meg. Spesielt Salme 40 i det gamle testamentet ble til oppmuntring for meg: ”Jeg ventet og håpet på Herren, og han bøyde seg ned og hørte mitt rop”. 

 

Voksen er du først den dagen du har tilgitt foreldrene dine

- Det som plaget meg mest da jeg var syk, var mitt forhold til foreldrene mine! 

Jeg måtte stille mange spørsmål til dem. En dag ba vi dem hjem og jeg hadde 39 spørsmål jeg bare måtte ha svar på. Et av dem var hvorfor jeg måtte være hos besteforeldrene mine.  Hvorfor jeg tisset i senga hos bestemor og bestefar... For bestefar var alkoholiker og ble en stygg mann når han hadde drukket. Dette var barnevaktene mine annenhver helg! 

Selv om spørsmålene var tøffe å stille, fikk Jan Erik jobbet seg gjennom alt og har kommet til bunns i dette som har plaget ham nesten hele livet. Nå har han et godt og avklart forhold til foreldrene sine, og har tilogmed hentet dem til Drammen for å ha dem nærmere familien nå som de begynner å bli eldre.

- Du er ikke voksen før du har tilgitt foreldrene dine, sier Jan Erik med sin erfaring som eksempel.

Lå krølla på stuegulvet i dødsangst!

Den afrikanske engelen i Åre
På en av sine mange reiser var han på en stor messe i Åre, Sverige. Jan Erik blir syk under middagen, og blir så dårlig at han går opp til hotellrommet. På vei opp treffer han en av rengjøringspersonalet. En afrikaner. Afrikaneren blir av en eller annen grunn med inn på rommet og forteller at han kjente en god atmosfære i rommet da han vasket der.

- Valentine, som han heter, kom etter meg og bare omfavnet meg og holdt rundt meg og begynte og be for meg. Kona mi, som kom litt etter meg, forstod ikke helt hva som skjedde, smiler Jan Erik. – Men Valentine var som en engel sendt fra Gud. Jeg trengte en slik omfavnelse akkurat da, fortsetter han. 

Valentine og Jan Erik har fortsatt kontakt, og Valentine ringer Jan Erik i strategiske øyeblikk og ber for ham i hverdagen. – For meg er dette en utrolig kjærlighetsbekreftelse fra Jesus. Valentine er ”min” engel, avslutter Jan Erik.

 

Åpenhet er ikke farlig, men livgivende og nødvendig
- Jeg var livredd for at folka rundt meg ikke ville ha med meg å gjøre noe mer etter at jeg ble syk, sier Jan Erik. - Men jeg valgte å være åpen om situasjonen min, og opplevde en enorm kjærlighet ved å være åpen om hvordan jeg hadde det. Det ble bare tatt godt imot av alle rundt meg. Ingen har sluttet å jobbe med meg, og mange av dem jeg er i kontakt med har faktisk gjennomgått slike ting selv også.

- Om du eller noen du kjenner sliter med noe som ligger i kategorien ”psykisk sykdom” anbefaler jeg én ting: ÅPENHET!!

… og om jeg skulle ansatt noen i dag, bør de ha gått på en kjempesmell! skratter Jan Erik ”Autofil” Larssen på sin karakteristiske måte, selv om alvoret kanskje er litt større nå enn det var for noen år siden.

 

Foto og tekst: Leif Ingvald Skaug

«Lenket» til en god sak
"Jeg synes at det er fantastisk at det er noen som jobber for mennesker som stiller svakere i samfunnet", sier Christin.
"Jeg synes at det er fantastisk at det er noen som jobber for mennesker som stiller svakere i samfunnet", sier Christin.

Fact box:

FAKTA OM ”LENKET”

Åtte deltakere med ulike kvalifikasjoner og ferdigheter skal bestå åtte oppdrag, som

utspiller seg på unike og særnorske steder rundt om i landet. For hvert nivå de klarer, øker

premiepotten, og lenken består. Men dersom de mislykkes på ett nivå, mister de nivåets

pengesum, og “det svakeste ledd” må hjem. Jo flere som kommer i mål, jo større gevinst i

sikte – både for lenken og den enkelte. Den endelige gevinsten deles mellom de som

er igjen i lenken, og hver av dem gir sin andel av premien til en hjertesak som de brenner

for. I ”Lenket” vil samarbeidsevner og sosiale, fysiske og mentale ferdigheter settes på prøve

i et tøft mestringsspill. Det blir en kamp med ulike naturelementer og på tvers av kjente,

norske landemerker.

Ingress: Som 16 åring så Christin Sande Maritafilmen på Greåker videregående skole, og bestemte seg for å aldri starte med narkotika. I 2015 ble hun med i TV-serien «Lenket», og valgte Maritastiftelsen som sin hjertesak.

Christin Sande ble invitert på Maritastiftelsen sitt julebord den 7. Desember fordi vi hadde fått høre at hun hadde valgt stiftelsen vår som sin hjertesak. «Lenket» gikk på TV på denne tiden, så Christin Sande hadde fortsatt taushetsplikt ovenfor NRK. Ingen visste om hun hadde vunnet eller tapt. - Jeg hadde så lyst til å fortelle dere, men jeg kunne jo ikke, sier Christin og ler. Ettersom vi nærmet oss slutten på programmet «lenket», skjønte vi at det smilet Christin hadde på lager under julebordet den 7. Desember, betydde egentlig at hun hadde vunnet penger for sin hjertesak. Maritastiftelsen. -Vi vant jo litt over 800000 tilsammen, og jeg tok med meg 170000 kr til hjertesaken min. Det var gøy å gjøre en god gjerning for noen andre. Det var mange som spurte meg i etterkant: Er det ikke kjedelig at du ikke fikk de pengene selv? Og jeg følte at det var bare helt greit. Det føltes godt å gi disse til Maritastiftelsen, sier Christin.

Hvorfor valgte du Maritastiftelsen som din hjertesak? 

- Jeg har alltid tenkt på dere, og dere har vært i hodet mitt i veldig mange år. Jeg fikk bekjentskap med Maritastiftelsen når jeg var 16 år, på 80- tallet. Da fikk jeg se Maritafilmen, som gjorde et enormt inntrykk på meg. Jeg bestemte meg der og da, at narkotika, det skal jeg aldri begynne med, forklarer Christin. Hun fortsetter: - Etter å ha lest, og holdt meg oppdatert om Maritastiftelsen opp igjennom tidene, så var dere det første jeg tenkte på når jeg ble spurt om hvilken stiftelse jeg ville gi pengene til hvis jeg vant. Dette var ikke noe jeg hadde tenkt på forhånd, men dere datt rett og slett bare inn i hodet mitt. Dette skulle jeg gjøre, sier Christin.

Besøk på Maritakafeen 
Etter å ha kommet på julebordet til Maritastiftelsen i Januar, ble Christin Sande invitert til Maritakafeen for å se nærmere på Maritastiftelsen sitt arbeid. Hun tok med seg datteren sin, Malin Sande Diskerud, og venninnen til datteren, Rikke Halvorsen, for å vise dem en litt annen virkelighet enn de er vant til. - Datteren min og venninnen hennes hadde nettopp hatt ett prosjekt på skolen som heter «mot rus», og derfor tenkte jeg at de ville ha godt av å bli med til Maritakafeen for å lære mer. Det er viktig at denne generasjonen får god innsikt, og informasjon om hva narkotika kan gjøre. Jeg er takknemlig for at jeg fikk se den harde realiteten allerede som 16 åring. Det gjorde at jeg aldri prøvde narkotika. Derfor synes jeg at det er viktig å videreføre dette, mener Christin.

Flotte ord
Etter å ha fulgt med Maritastiftelsen i disse årene, ville hun gjerne si noen ord som rørte oss.
- For å beskrive Maritastiftelsen ville jeg brukt ordene «engasjement» og «hjertevarme». Jeg synes at det er helt fantastisk at dere engasjerer dere så mye for å hjelpe andre. Det er så viktig å gi svakerestilte mennesker en sjanse. Dere er fantastiske, avslutter Christin.

 

Misbrukt av en kvinne som sa hun ville hjelpe

Som 7-åring måtte hun jobbe for å brødfø familien, da faren døde da hun var 3 år. Og siden den gang har hun strevd for å overleve. ”Grace” (anonymisert) kommer fra Nigeria, og vi møtes i en kjellerkrok på en kafe i Oslo, litt i skjul, sammen med Kristin Strandengen som er avdelingsleder i Marita Women.

Det lovede land og nye klær
‐ Mens jeg ennå var tenåring traff jeg en hjelpsom kvinne som sa hun kunne gi meg jobb på en gård i Italia. Jeg ville komme meg vekk fra der jeg var slik at jeg kunne tjene penger og brødfø familien min, sier Grace. Den hjelpsomme damen fikset pass, visum og billetter, og snart var Grace i Italia. –Vi bodde de første nettene på hotell, og ventet på å få komme i gang med å jobbe. Etter 2‐3 dager fikk vi klær tilsendt. Det var ikke arbeidsklær til gård, men til prostitusjon, fortsetter Grace. Den ”hjelpsomme” damen hadde tre jenter å holde styr på, og hun slo dem og ”oppdro” dem til å håndtere alle slags kunder. Grace ble misbrukt av mange.

Flukten
Hun prøvde å flykte, men hadde ikke penger, samt at kvinnen som holdt kontroll over henne, truet med ”å gjøre noe fælt med hennes mor” om hun sladret og flyktet. Grace fikk etter hvert hjelp til å komme seg ut av dette grepet og fikk også en mer vanlig jobb. Hun mistet imidlertid jobben pga situasjonen i Italia med mye arbeidsløshet. Hun visste at hun ikke ville ha noe framtid i Nigeria og valgte å reise til Norge i håp om å finne arbeid. Men det var ikke lett å overleve og hun havnet dessverre tilbake på gata igjen som prostituert.

Kan noen elske meg?
‐ Jeg følte meg skitten og mislykket. Jeg har også en sønn på 12 år hjemme i Nigeria som gjør at jeg har mye dårlig samvittighet. Og jeg hatet alt og alle, sier Grace. I oktober 2015 kom hun innom Maritakafeen som har åpent to dager i uken for kvinner med prostitusjonserfaring.

Legevakta og kamp for livet 
3 dager før mediene i Norge florerte med Galinadrapet (den prostituerte kvinnen som ble funnet drept i Oslo før jul) mistet Grace nesten livet. Hun ble banket opp og var ille tilredt, truet på livet og hun lever fortsatt med skader og sterke reaksjoner på det hun opplevde. Saken ble anmeldt til politiet, men den ble henlagt etter tre dager. Hos Grace ligger fortsatt frykten der i forhold til å kunne møte voldsmannen igjen, og en fortvilelse over politiets manglende etterforskning. - Heldigvis fikk jeg hjelp på legevakta og Kristin kom og tok meg med til et trygt sted, forteller Grace.

Håpløshet og nytt liv
‐ Kafeen ble redningen. De talte Guds ord, og jeg begynte å føle meg vel...og det var der jeg også traff, Kristin, min nye mamma, ivrer Grace. Så stopper hun opp. Klarer ikke å snakke. Ser på Kristin og gråter. Kristin spør om vi skal stoppe. Grace vil si noe mer: ‐ Marita har klart å gi liv til en sånn som meg som ikke hadde noe liv, og håp til en sånn som meg som ikke hadde noe håp igjen. Det er jeg veldig glad for. Kristin har fått meg til å ville leve et normalt liv igjen. Det er noe annerledes med Marita i forhold til de andre stedene jeg har vært innom. De som jobber der har Jesus i hjertet og bryr seg om hele oss, forklarer Grace. Jeg vil jobbe i en vanlig jobb og helst i Marita! ‐ Nå føler jeg meg beskyttet og elsket, og jeg føler en varme som er helt fantastisk. Jeg drømmer om å få jobbe i Marita slik at jeg kan gi andre kvinner håp også. Når Gud kan elske en som meg finnes det ingen grenser i hans kjærlighet, sier Grace. [caption id="attachment_4765" align="alignleft" width="200"] Kristin Strandengen er leder i Marita Women[/caption]

Maritastiftelsens starter bofellesskap for kvinner med prostitusjonserfaring fra 1. Mars
I flere år har Marita Women ønsket å etablere et bofellesskap for kvinner med prostitusjonserfaring, og 1. mai blir det en virkelighet. ‐Vi vil ha et tilbud for mange av kvinnene slik atde kan finne trygghet, samt etter hvert få mulighet til å få komme inn i ordinær jobb og gis mulighet til å ha et reelt alternativ til at prostitusjon, forklarer Kristin Strandengen, som er avdelingsleder i Marita Women. Sammen med 2 andre ansatte er de nå i full gang med å gjøre i stand et bofellesskap for Grace og flere andre kvinner som er i desperat behov av hjelp. ‐Vi satser mye på dette, og vet dette egentlig er et tapsprosjekt økonomisk, men vi kan ikke la være å hjelpe disse kvinnene, avslutter Kristin. Helt på slutten av intervjuet skyter Grace inn en kommentar: ‐ Det finnes ingen god grunn til å ikke støtte dette arbeidet!      
Tekst og foto: Leif Ingvald Skaug

Martin Rosenhoff

GJØR EN FORSKJELL

600
Antall gaver i år
Hvert gave gjør en forskjell
#Hjelpossåhjelpe
Vi har gått inn i et forpliktende samarbeid med mennesker som står midt oppe i sitt livs prosjekt; nemlig å vinne tilbake livet sitt. Du kan være med å redde mennesker. Ditt bidrag holder oss i gang – på gata – i fengsler – blant ungdom – og blant de som ikke levnes håp eller verdighet.
Bli giver
MÅTER Å GI PÅ
GI TING GI PENGER GI TID

hva gjør vi?

hvordan startet det?

På leting etter mening

«- Allerede i 11-12-årsalderen hadde jeg bevisste tanker om evigheten og døden. En stjerneklar vinternatt mens nordlyset skinte slik som det bare kan gjøre i Nord-Norge, stirret jeg ut i uendeligheten mens jeg tenkte: Hvor stopper det? Finnes det ingen slutt på universet? Er det et slags tak noe sted? I så fall, hva skjuler seg bak taket?»

LEIV HOLSTAD

maritas historie Leivs hjørne

Powered by Cornerstone