Underbehandling og overmedisinering

Meny

– De fleste som tar medisiner trenger dem ikke, og de fleste som trenger det, har ikke mulighet til å få det! Dette var en av de oppsiktsvekkende påstandene til psykolog Allen Frances, en av foredragsholderne hos Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester 13. mars i år. Auditoriet i det gamle Rikshospitalet i Oslo var fylt til trengsel av forskere, fastleger, kirurger og helsebyråkrater som var kommet for å høre mer om problemstillingen ”overbehandling og overmedisinering”. Dr. Frances, som er kåret til den mest innflytelsesrike psykiateren i USA av New York Times, henviste i sitt foredrag til en omfattende undersøkelse i USA som viser at slik psykiatriske diagnoser brukes i dag, kvalifiserer 25 prosent av USAs befolkning til enhver tid for behandling. Målt over en lengre tidsperiode vil halve befolkningen kvalifiseres som sinnslidende.

20% Av tenåringer får ADHD-diagnose

Videre fortalte Dr. Frances om en ny undersøkelse blant barn i USA, som viser at dersom man følger dem hvert halvår fra fylte 12 år til de er 21 år, kommer man til følgende resultat: 81 prosent av dem vil ha en diagnose som viser at de trenger psykiatrisk behandling. Den diagnostiske standarden, slik den skrives i dag, er ifølge Dr. Frances altfor vag. Det konkrete resultatet av dette, kombinert med legemiddelselskapenes massive markedsføring, er at 20 prosent av befolkningen i USA tar psykofarmaka daglig. 11 prosent av befolkningen bruker daglig antidepressive legemidler, og blant barn mellom 4 – 17 år, bruker 6 prosent ADHD-medisiner. Ti prosent av alle amerikanske gutter i tenårene bruker et ADHD-legemiddel. Hele 20 prosent av tenåringsguttene i USA har en ADHD-diagnose. Anti-psykotika var for to år siden den medisinen som solgte best i USA. Nå brukes de mot ”alt” i USA. Målt i dollar, topper slike legemidler statistikken i USA nå. Der omsettes det anti-psykotiske medisiner for mer enn 30 milliarder dollar pr år. Legemiddelselskapene bruker dobbelt så mye penger på å markedsføre sine medisiner som de bruker på å produsere dem.

7 minutter hos fastlegen setter retning for livet
Anti-psykotiske legemidler er nødvendige for å behandle pasienter med schizofreni og bipolare symptomer, men brukes nå mot søvnforstyrrelser, engstelse og dårlig oppførsel, hevder Frances. Noe av årsaken til at dette har kommet så galt av sted, mener han kan skyldes at 80 prosent av disse legemidlene blir foreskrevet av ikke-psykiatere, altså av fastlegen. Allmennlegene i USA bruker i gjennomsnitt ikke mer enn sju minutter sammen med pasienten før en diagnose stilles. Disse legene er ikke opplært eller trent til å gi en psykiatrisk diagnose. INGEN kan gi en psykiatrisk diagnose i løpet av sju minutter, hevder Frances, og henviser til Hippokrates’ visdomsord at det er viktigere å kjenne sin pasient enn det er å kjenne sykdommen. En god diagnose kan og bør ikke bli gitt før etter uker og måneder, mener Frances. Dette fordi folk blir ofte blir bedre av seg selv når de opplever å bli hørt og sett av en person de stoler på. En lege kan ha en slik virkning på folk.

Overbehandling og neglisjering

For mange pasienter oppleves den første dagen da de kommer til legen (fordi de opplever å ha en psykiatrisk lidelse) som den verste dagen i deres liv. Da er de på sitt aller verste, mener Dr. Frances. Dersom legen bare hadde ventet og gitt dem tid og støtte, ville effekten av det i seg selv gjort pasienten bedre. – De fleste som tar medisiner trenger det ikke, men de fleste som trenger det, har ikke mulighet til å få det, hevdet Dr. Frances, som viste til at det i USA sitter 350.000 alvorlig psykisk syke mennesker i fengsel – mange av dem i isolat. – Det i seg selv kan gjøre enhver person gal, påpekte han. Like mange – over 300.000 mennesker bor på gata. De fleste av disse sliter også med store psykiske lidelser. – Vi har psykiatriske pasienter i fangehull og i bakgater som ikke får behandling og hjelp. Det er hjerteskjærende! – Vi overbehandler folk som ikke trenger det. Vi gir dem medisiner som antakeligvis gjør dem verre – som i hvert fall stigmatiserer dem med ubrukelige diagnoser, samtidig som vi neglisjerer de som virkelig trenger hjelp, avslutter Frances. Dersom du vil vite mer om dette, kan du høre det meget interessante programmet som gikk på Verdibørsen i sommer, der Dr. Frances var med som gjest. Du kan klikke deg inn på NRKs webside, velg ”radio” og P2 og søk etter ”overbehandling”.

Hvor er linken mellom overbehandling og maritastiftelsen?

Når det gjelder opiatavhengige narkomane, går ”behandlingen” nesten utelukkende ut på å dele ut medisiner, og ”medisinen” er blant de sterkeste narkotiske stoffene som finnes, nemlig metadon og subutex. Denne behandlingen utføres av LAR, det statlige organet for substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet. En beskrivende overskrift over deres strategi ville vært ”underbehandling og overmedisinering”. Tanken er at brukeren skal fortsette med dette ”statsdopet” til sin dødsdag. Det beskriver også det Dr. Frances’ sier om amerikanske tilstander: Pasientene får så godt som ingen tid og ingen oppfølging hos behandlende lege, men alt for mye medisiner som i mange tilfeller gjør pasienten heller verre enn bedre.

Skrevet av: Leiv Holstad

Powered by Cornerstone