Ruserfaring i arbeid med rusmisbrukere

Meny

Av: Leiv Holstad.

Sykehuset i Telemark vil fra høsten ansette flere eks-rusavhengige i arbeidet med å hjelpe rusmisbrukere. Sykehuset vil samarbeide med kommunene Skien, Porsgrunn, Drangedal, Bamble og Siljan, og også involvere flere rus-institusjoner i dette prosjektet, bl.a. Borgestadklinikken Blå Kors. Eks-misbrukerne som skal ansettes kalles ”likemenn” og kommer fra den landsdekkende bruker- og pårørendeorganisasjonen A-larm. A-larm har selvhjelpsideologien som grunnstamme, og fokuserer på å kombinere fag- og erfaringskompetanse.

Samhandlingskoordinator ved Sykehuset Telemark, Hege Holmern sier i et intervju med avisen Vårt Land at tidligere rusmisbrukere er de beste til å motivere andre til å stå i behandling. De kan gi håp, for de har vært der selv, sier hun.

 

Jeg gleder meg over dette og håper at signalene fra Telemark får gehør i fagmiljøer både i Helsedirektoratet, hos politikere og i de sju kompetansesentre på rusfeltet som arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet (Borgestadklinikken er en av disse).

 

Å bruke eks-rusavhengige i arbeidet med å hjelpe rusmisbrukere har vært en del av Maritastiftelsens strategi så lenge vi har eksistert, ikke minst fordi jeg selv og mange andre som jobber hos oss er såkalte eks-rusmisbrukere. Det kunstige skillet mellom ”fagpersoner” og eks-misbrukere som ofte brukes i media, bør egentlig avskaffes, fordi flere av oss som har tidligere ruserfaring har også faglig kompetanse.

Ja takk, begge deler

At folk med tidligere ruserfaring kan være en ressurs i arbeidet med rusavhengige burde være en selvfølge, ikke en nyhetssak. De som skal lære andre noe som ikke bare handler om teori, bør selv ha eller ha hatt erfaring med det de skal lære bort. Dette er en selvfølge i de fleste miljøer. En fotballtrener som selv aldri har spilt fotball, vil sannsynligvis ikke oppnå gode resultater. Innenfor idretten har det alltid vært en selvfølge at det er en samhandling mellom folk med- og uten erfaringskompetanse. De bruker idrettspsykologer, mentale trenere, og andre med ulik faglig kompetanse. Faglig kompetansen er viktig, men langt fra tilstrekkelig. For å komme seg ut av et langvarig misbruk må man først og fremst tro at dette er mulig! En eks-misbruker eller eks-kriminell er et levende eksempel på dette. Ved å ganske enkelt være seg selv skaper hun/han håp og tro på at det faktisk er mulig å kunne bli fri.

Medfødte egenskaper

Jeg vil likevel skynde meg å understreke at å være eks-misbruker i seg selv ikke nødvendigvis gjør en til en god rusomsorgsarbeider. Heller ikke at man har mange studiepoeng. Evne til å kommunisere, sosiale antenner, evne til å omgås andre og mot til å takle konfrontasjoner og urettferdige anklager, er nødvendige egenskaper i dette arbeidet. Noe av dette kan man lære om på kurs, noe gjennom erfaring, men dette handler vel så mye om medfødte, personlig egenskaper. Jeg har møtt mennesker med sekken full av studiekompetanse og jeg kjenner også flere eks-misbrukere som har vært fullstendig fri fra sosiale antenner eller som har vært elendige kommunikatorer. For å bli en god musiker, bør man i utgangspunktet være musikalsk – og så kan man utvikle disse evnene gjennom læring. Dersom man ikke har musikalsk gehør, kan man nok lære å spille et instrument, men det vil aldri svinge! 

Slik er det også i rusomsorgen. Noe av suksessfaktoren i Maritastiftelsen er samhandlingen mellom faglig- og erfaringskompetanse, og ikke minst, de levende bevisene på at det nytter!

Powered by Cornerstone