Leiv Holstad

Meny

I dag er Leiv Holstad familiefar og leder for Maritastiftelsen, som driver arbeid for rusmisbrukere i Norge, Russland, Hviterussland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Island og Danmark. Det har ikke alltid vært slik. For de som ikke kjenner Leiv, vil dialekten røpe at han er nordfra. Han forteller oss litt fra barne- og ungdomsår i Nord-Norge, og vi får høre at han tidlig var opptatt av de store spørsmålene i tilværelsen:

– Allerede i 11-12-årsalderen hadde jeg bevisste tanker om evigheten og døden. En stjerneklar vinternatt mens nordlyset skinte slik som det bare kan gjøre i Nord-Norge, stirret jeg ut i uendeligheten mens jeg tenkte: Hvor stopper det? Finnes det ingen slutt på universet? Er det et slags tak noe sted? I så fall, hva skjuler seg bak taket? Disse tankene var spennende, men også litt skremmende. Jeg prøvde å skyve dem fra meg, men de kom stadig tilbake med nye spørsmål: – Hva er meningen med livet? Hvorfor ble jeg egentlig født, og hva vil skje når jeg dør? Når jeg så på hvordan de voksne levde sine liv, bestemte jeg meg for at «sånn skal aldri jeg bli!»

Lev farlig, dø ung og bli et vakkert lik
Jeg husker at min tålmodige lærerinne på Mo folkeskole en gang formante meg: «Du må satse på en utdannelse, Leiv! Du har så gode evner.» Jeg tenkte: Hva skal jeg med en utdannelse? Verden er uansett på vei til helvete, ja, for mange av sine beboere er den allerede et helvete av krig, undertrykkelse og hungersnød. Jeg opplevde at livet på planeten jorden var meningsløst. Det plaget meg at tilsynelatende ingen andre var opptatt av disse spørsmålene. Slik jeg så det besto livet kun av 70 til 80 mer eller mindre kjipe år som ville ende i et svart høl i jorda. Dersom disse årene var alt man kunne håpe på, bestemte jeg meg for å gjøre dem så spennende som mulig. Derfor trosset jeg min velmenende lærerinnes gode råd og sluttet på skolen allerede som 14-åring.
Det Leiv husker best fra denne tiden er at han gjorde en masse innbrudd og slåss mye.

– Mottoet mitt den gang var: «Lev farlig, dø ung og bli et vakkert lik». Jeg syntes jeg var skikkelig tøff. Til tross for min unge alder, drakk jeg også en del alkohol, spesielt i helgene. Rett før jeg fylte 15, mønstret jeg på skoleskipet M/Y Gann i Stavanger. Jeg holdt på å bli sendt hjem på grunn av fyll og slagsmål, men fikk avgangsvitnemålet med et nødskrik. Etter tiden på skoleskipet mønstret jeg på en båt som gikk i innenriksfart mellom Bergen og Sandane mens jeg ventet på å bli gammel nok til å dra ut av landet. Man måtte nemlig være 16 år for å få lov til å seile i utenriksfart, som var mitt store mål i livet

Ungdomsfylla i Norge har mange stiftet bekjentskap med, uten at de dermed blir verken narkomane eller alkoholikere. Hva var årsaken til at du selv endte opp som sprøytenarkoman?

– Det var nok flere bakenforliggende hendelser som var med på å skyve meg i denne retningen, men først og fremst skyldtes det at jeg tok en rekke feilaktige valg. I min første havn «uttaskjærs», i Bahrain i Den persiske gulf, røyka jeg hasj for første gang. Denne rusen var annerledes enn å være full på alkohol. I stedet for å bli utadvendt og aggressiv, opplevde jeg en følelse av stillhet og fred. Dette var åpenbart hva jeg lengtet etter!

Make love, not war
– Min tid som sjømann tok snart slutt, men det gjorde ikke hasjrøykingen. Derfor ble jeg ganske snart fast inventar i Slottsparken i Oslo sammen med en del andre såkalte hippier. Vi gjorde peace-tegnet og snakket om «make love – not war», slik som man skulle dersom man var en vaskeekte hippie. Jeg mente at om jeg bare kunne få alle til å røyke hasj, ville det garantert bli fred i verden.

I denne perioden opplevde Leiv endelig å ha funnet harmoni og mening med livet sitt, men det skulle snart vise seg at det var en bakside av medaljen. Hasjrusen var ikke like spennende som i begynnelsen. I tillegg begynte han å føle seg mer og mer nervøs når han ikke hadde hasj i kroppen. Han begynte også å få noen lettere anfall av angst og forfølgelsesvanvidd, og den velkjente følelsen av meningsløshet ble enda mer påtagelig. Det var på denne tiden Leiv prøvde LSD for første gang.


 

Kontaktinfo:
Leiv O. Holstad
Maritastiftelsen
Holstsgate 6, 0473 Oslo

Tlf kontor: 22 04 54 00
Tlf mobil: 909 67 363
E-post: leiv@marita.no

Les mer i Leivs hjørne

Powered by Cornerstone