En høstdag i 2021 flyttet Sabrina inn i Marita Bo. Hun var da 17 år gammel. Hun kommer opprinnelig fra Etiopia, men har bodd i Norge siden hun var fem år gammel. Dette er hennes reise.
Da Sabrina flyttet inn, hadde hun ingen planer om å finne venner. Hennes liv var preget av vanskeligheter, og hun hadde blitt informert om at hun skulle flytte til en fosterfamilie, på grunn av problemer med barnevernet. I stedet endte hun opp i Marita Bo.
Sabrina hadde det ikke bra og for å takle vanskelighetene, begynte hun å trene hardt og mye. Boksetreningen var hennes måte å unnslippe virkeligheten på. Dette var en tid hvor hun slet med å elske seg selv. Sabrina straffet seg selv, fordi hun følte at hun fortjente den smerten.
I starten var Marita Bo kun et sted å sove, forteller Sabrina. Hun løy alltid om hvor hun var og hva hun gjorde. I denne perioden begynte hun også å ruse seg. Sabrina hadde en tanke om at rusen sakte men sikkert skulle få ta over livet hennes. Hun ødela også stadig for seg selv, noe som hadde blitt en destruktiv vane. Sabrina trodde ikke at hun fortjente noe bedre.
Hennes opphold på Marita Bo var i begynnelsen preget av konstante utfordringer. Hun testet stadig grenser, og til slutt ble hun bedt om å forlate bofellesskapet. Hun trodde ikke at personalet forsto hvor ille hun egentlig hadde det, og hun anklaget Marita Bo for ikke å gjøre nok for henne.
I perioden hun skulle til å flytte ut, ble hun med noen fra bofellesskapet i kirka. Der så hun en kjærlighet hun aldri hadde opplevd før. Det rørte henne dypt. Hun forteller også at i Marita Bo fikk hun en form for kjærlighet hun aldri hadde kjent tidligere – en blanding av foreldrekjærlighet, søskenkjærlighet og vennskapskjærlighet. Nå var hun i ferd med å miste alt dette, og det var hennes egen feil. Hun hatet seg selv for dette.
I sitt mørkeste øyeblikk vurderte Sabrina å avslutte livet sitt. Hun var også avhengig av hasj på dette tidspunktet. Men midt i all fortvilelsen innså hun at hasjen ikke ga henne det hun søkte etter. Hun begynte å søke etter svar, og forsto at hun ikke lenger kunne skylde på andre eller lene seg på noen andre. Hun måtte ta ansvar for eget liv, og det var en frigjørende oppdagelse.
Etter flere runder og mange gode samtaler med de ansatte, fikk Sabrina bli boende i Marita Bo. Hun følte at hjertet hennes ble leget. Det var en utrolig lettelse, og hun følte seg heldig. Hennes reise for å bli glad i seg selv hadde nettopp begynt, men den var i gang.
Sakte, men sikkert, lot hun folk komme inn i livet sitt og bli en del av hennes reise. Sabrina, som er muslim, sier at hun noen ganger stiller spørsmål til hvem Gud er, men at hun føler at Han reddet henne gjennom menneskene i Marita Bo.
Nylig flyttet Sabrina ut av botilbudet. Hun ser tilbake på sin tid i Marita Bo som den beste perioden i sitt liv. Hun ønsker nå å være et forbilde og dele budskapet om at det blir bedre, at smerten vil avta for de som er i lignende situasjoner.
«Jeg var som en skadet fugl da jeg kom til Marita Bo, men takket være støtten og kjærligheten jeg mottok der, ble jeg i stand til å fly på egne vinger. Noen ting i livet skulle jeg ønske varte evig. Mitt opphold i Marita Bo er en av de», smiler Sabrina.
