Leiv Holstad er familiefar og leder for Maritastiftelsen, som driver arbeid for rusmisbrukere i Norge, Russland, Hviterussland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Island og Danmark. Det har ikke alltid vært slik. For de som ikke kjenner Leiv, vil dialekten røpe at han er nordfra. Han forteller oss litt fra barne- og ungdomsår i Nord-Norge, og vi får høre at han tidlig var opptatt av de store spørsmålene i tilværelsen:
– Allerede i 11-12-årsalderen hadde jeg bevisste tanker om evigheten og døden. En stjerneklar vinternatt mens nordlyset skinte slik som det bare kan gjøre i Nord-Norge, stirret jeg ut i uendeligheten mens jeg tenkte: Hvor stopper det? Finnes det ingen slutt på universet? Er det et slags tak noe sted? I så fall, hva skjuler seg bak taket? Disse tankene var spennende, men også litt skremmende. Jeg prøvde å skyve dem fra meg, men de kom stadig tilbake med nye spørsmål: – Hva er meningen med livet? Hvorfor ble jeg egentlig født, og hva vil skje når jeg dør? Når jeg så på hvordan de voksne levde sine liv, bestemte jeg meg for at «sånn skal aldri jeg bli!»
hva gjør vi?
