Marita Bo jobber for å være et godt bofellesskap for unge voksne som trenger ekstra støtte og trygghet i en periode i livet. Beboerne har ulike grunner for å bo der, men har til felles at de trenger et fellesskap der det er rom for å vokse og bli selvstendig til å etter hvert bo i egen bolig.
Vi tok en prat med de ansatte som jobber for at botilbudet skal være et fellesskap som helbreder og bygger selvstendighet og livsgnist.
Helbredende fellesskap er et begrep som har blitt brukt om botilbudet Marita Bo. Hva innebærer det?
– Jeg tenker umiddelbart at det handler om rammene vi setter for det fellesskapet vi har her, svarer Markus. Ikke minst den unike modellen vi har, at det ikke bare bor folk her med behov, men også folk som ønsker å være gode miljøfaktorer. Det er et tilbud om fellesskap som mange av beboerne ikke hadde klart å finne eller skape selv. – Folk skal kunne komme som de er, fortsetter Gunnbjørg. Vi skal tåle ulikhetene, og møte folk der de er i livet. Hvis man klarer å skape en kultur for at man tåler hverandre, så vil folk tørre å være seg selv og kaste masken, og det er da man får et godt utgangspunkt for å jobbe med seg selv. Det skal være greit å ha en dårlig dag, og å kunne snakke med folk som tåler det. Det krever en del tillit, og derfor er det viktig at vi bruker mye tid sammen.
Hvordan fungerer dette med tillit med at folk har ulike roller i fellesskapet? At noen er beboere, mens andre fungerer mer som miljøarbeidere, eller ansvarspersoner, som dere kaller det?
– Jeg tror det skaper trygghet at man har tydelige roller, så lenge det ikke blir et skeivt forhold der ansvarspersonene blir de ”flinke” som skal hjelpe beboerne som ”sliter”. Sånn er det jo ikke, og sånn skal det jo heller ikke være. Vi har alle ting vi sliter med, og rollene handler mer om hvor man er i livet og hva man har behov for, sier Ole Jørgen. – Vi har veldig tro på de som flytter inn her, og de har masse ressurser som bare må komme frem, svarer Gunnbjørg. Vi ønsker ikke at man føler at man bare er en mottaker av hjelp, men også kan være en ressurs for andre. Vi som ansatte lærer også mye av de som bor her, og det er verdifullt for oss å bli kjent med ulike folk med ulike perspektiver.
Det er en spesiell modell, som er helt avhengig av at fellesskapet er en positiv faktor. Hva gjør dere for å bevare dette?
– Vi har blant annet en felles kveld sammen hver uke, der alle beboere og ansvarspersonene møtes for å spise middag, ha aktiviteter og prate sammen. Dette tror jeg er essensielt for å bevare kontakten og bli ordentlig kjent. Vi fokuserer på å lage arenaer der folk kan møtes og ha fellesskap, svarer Gunnbjørg. – Vi vil at de som bor her skal kunne komme til oss og prate om alt, sier Ole Jørgen. Vi vil bidra ved å være tillitspersoner og meklere, og vi er i en posisjon der vi kan gå inn og justere fellesskapet og skape forståelse. I et vanlig kollektiv, så blir det ofte bare dårlig stemning og konflikt, men her går hele fellesskapet en vei sammen for å løse problemene.
– Vi har også regler for visse ting, som er med å skape trygghet og at dette er et hjem der man skal vite hva man kommer til. Det er jo selvfølgelig ikke alltid dette fungerer maksimalt, men det er det vi ønsker å jobbe for, sier Gunnbjørg. – Det er viktig å balansere gruppe og individ, legger Markus til. Vi vil ha et gjennomsiktig og ærlig fellesskap, men det er også viktig å bevare hver enkelt og ha tid sammen på tomannshånd.
Hvilke ting tenker dere kan være en trussel mot et positivt og helbredende fellesskap?
– Uærlighet og baksnakking. Konflikter som ikke blir tatt tak i. At folk ikke føler at de blir møtt med forståelse. Eller at noen går inn for å ikke bli kjent, og alltid er borte. Det gjør noe med hele skapet at noen trekker seg unna og bare er på rommet. Det blir som å bo med en ukjent person, svarer Gunnbjørg. – Mistillit kan skape splittelse i fellesskapet, svarer Markus. Det kan være at man for eksempel begynner å mistenke hverandre, eller at informasjon blir spredt som ikke var ment for alles ører. Taushetsplikt er en viktig del av vår rolle som ansatte.
Helt konkret, hvordan kan man bygge et godt og inkluderende fellesskap?
– Det er kjempeviktig at man anerkjenner hverandre, og gir komplimenter og bekreftelse på at man setter pris på hverandre. Det kan være helbredende at man opplever at noen bruker tid og lytter til en, svarer Gunnbjørg. – En viktig faktor er at ansvarspersonene bor her frivillig, og ikke har dette som jobb. De er en del av fellesskapet, fordi de ønsker å bidra positivt inn i folks liv. De er ikke bare ansatte som stempler ut og inn, men bor sammen som likeverdige i et kollektiv der alle har sine gode og dårlige dager, svarer Elise.
– Jeg tenker at vi er avhengig av å ha mennesker i fellesskapet som har fokus på dette, og har fokus på å være miljøskapere, svarer Ole Jørgen. Et helbredende fellesskap er avhengig av mennesker som ønsker å strekke seg for at andre skal ha det bra. For at folk skal bli møtt og få plass. Et fellesskap der man ønsker hverandre vel! Marita Bo er et rus-, kriminalitets- og psykisk helseforebyggende botilbud for unge voksne mellom 18 og 23 år. Botilbudet består av to avdelinger, en for jenter og en for gutter.