Når du setter deg ned med Markus opplever du en atmosfære du kan slappe av i. Kanskje det er nettopp derfor ungdommene i Marita Ung trives så godt.
Markus har jobbet I Marita Ung siden 2012, og i Marita Bo mellom 2014 og 2016.
I Rosenkrantzgate i Oslo sentrum finner du Sub Scene i nr. 17. Det ser ut som en ganske så vanlig konsertscene, men dersom du kommer innenfor dørene en tirsdag eller fredag oppdager du at klientellet er litt yngre enn det du vanligvis møter på sånne steder. Her finner du tenåringer i alle former og farger, men kanskje ikke alltid av den strigla typen. Og blant dem finner du Markus Lind Aase (29), avdelingsleder for Marita Ung, og ansvarlig for blant annet musikkverkstedet som har rom i kjelleren.
Markus har jobbet I Marita Ung siden 2012, og i Marita Bo mellom 2014 og 2016.
– Mitt mål er å møte alle med respekt, og jeg redd for å stigmatisere mennesker. De har møtt nok av det. Jeg antar heller ikke at de nødvendigvis vil ha min hjelp. Forskjellen fra for eksempel Marita Bo, hvor jeg også har jobbet, er at vi ikke stiller krav til de som kommer. I Marita Ung må vi bygge tillitt og relasjoner over tid for at ungdommene skal bli trygge, i stedet for å gå rett på problemene deres. De er her på frivillig basis, og hvis vi utfordrer de med en gang forsvinner de ut døra. Marita Ung er et langsiktig arbeid, forteller han når vi setter oss ned med en kaffe.
Arena for mestring
– Det man ser og som kanskje er fellesnevneren for mange er at de er alternative i stilen og at de kanskje ikke passer helt inn der de kommer fra. Mange av de har slutta på skolen og sliter med å få seg jobb. Enten fordi de ikke kvalifiserer eller fordi de ikke orker. ”Drop outs” er et mye brukt ord om disse ungdommene. Min erfaring er at de aller fleste er veldig ressurssterke når de får drive med noe som motiverer de. Noe av hovedtanken for musikkverkstedet er at det skal være en arena for mestring. Ofte er mye annet i livet til disse ungdommene veldig tungt, og de opplever mye motgang. Da kan de komme hit og lære noe, få være kreative og ha det gøy. Vi har stort fokus på det og stort fokus på miljø, med blant annet turer. Og vi opplever at det skapes gode miljøer, og mange kommer i hovedsak for dette. Det skapes vennskap og mange blir i flere år. Det er forskjellig nivå musikalsk på de som er der, men det er ikke det viktigste, fortsetter han.
Ett av ordene som blir nevnt når jeg spør kollegaene beskrive Markus er tålmodig. Og det kan komme godt med i en jobb som han har.
– Vi ser sjelden solskinnshistorien som handler om forandring over natta, men over tid ser vi at når mennesker har fått være med på noe av kvalitet, med verdier over tid, så gjør det noe mennesker. Vi kan treffe igjen mennesker år etterpå, og se at det har vært en positiv forandring i livet deres. De konkrete målene våre er at folk skal komme seg inn på skole eller få seg jobb, men for meg er de dypere tingene like viktige. Mange av de som kommer til oss sliter med depresjoner og har det vondt. Det jeg håper å kunne bidra med er å hjelpe de til å se verdi i seg selv, og bygge selvtillit. Alternativet for mange av de som kommer er å sitte hjemme og ha det vondt og kjipt. Hvis vi kan være med å bygge de opp og gi de håp… Markus stopper opp litt.
Dypt engasjement
– Selv om ikke alt snur når de er hos oss, vil de med tiden oppleve at det er noe i det, og de vil se på seg selv med andre øyne. To ganger i året har vi konserter, og selv om det kan virke som en overfladisk ting, så representerer det alt som har skjedd på et halvår. Når de står på scenen og spiller alle de låtene de ikke kunne for seks måneder siden blir jeg rørt. De sier noe om arbeidet de har lagt ned det siste halve året, og det representerer alt som skjer utenom spillinga også. Det som trengs for å stå på en scene og gjøre en bra konsert er ikke bare å kunne spille et instrument, men det krever selvtillit å gå opp på en scene, noe som mange ikke har når de begynner hos oss. Det er helt rått å se, og jeg blir veldig stolt av de. Du må huske at disse ungdommen ofte er gitt opp, og har gitt opp selv.
Markus er tydelig engasjert når han snakker, og du merker at engasjementet stikker dypt når du er sammen med han.
– Som musiker, som jeg er, har jeg stor drømmer og ambisjoner og det kan over tid bli egoistisk. Marita Ung gir meg mye og bringer balanse i livet mitt. I tillegg har jeg med meg Gudsaspektet. Det er en del av Guds rike å hjelpe hverandre. Jeg har vært heldig, og har hatt en god oppvekst. Det kunne jeg brukt på meg selv for å komme meg opp og frem, men livet blir så mye bedre når jeg kan dele det med de som har det vanskelig. Det er en fin ting å få lov til, avslutter han.
