Egil er 28 år, nyutdannet maskiningeniør, gifter seg med Martine til sommeren og er leder for leir og bibelgrupper i Metodistkirken. Lite tyder på at han for noen år siden verken hadde penger eller bosted, og brukte alkohol som en måte å unngå det vanskelige i livet.
“Jeg måtte ikke gjøre noe ut av meg selv, for at noen skulle se meg,” forteller Egil.
Vendepunktet kom på Marita Bo, som er Maritastiftelsens botilbud for unge voksne på Torshov i Oslo, hvor han bodde i to perioder. Vi tok en prat med han om hvordan livet hans var før han flyttet inn og hvordan han opplevde at Marita Bo hjalp han til et godt og bærekraftig liv.
Rømte hjembyen for å starte et nytt liv
Hvordan var livet ditt før du kom til Oslo og Marita Bo?
– Jeg flyttet til Oslo fordi det var ustabilt for meg i hjembyen og jeg drømte om å få en helt ny start. Jeg hadde en periode med mye alkohol, ingen jobb og var i et miljø som ikke var særlig oppbyggende. Jeg følte egentlig at jeg rømte for å starte et nytt liv, men hadde ikke noe bosted og bodde på sofaer hos forskjellige folk. Jeg latet som jeg skulle finne meg jobb, men det jeg egentlig brukte tid på var å drikke og se på tv. Jeg har nok aldri følt at jeg har vært alkoholiker og bundet til flaska, men jeg var likevel låst til alkoholen som en måte å slippe vanskelige tanker. Livet var ustabilt og mørkt.
– I denne perioden fant jeg et lite kors i en kjeller. Jeg tok korset, som hang på en ødelagt lenke, og reparerte det. Jeg kommer fra en kristen familie, så jeg var vant til bønn, men siden jeg har ADD har jeg ikke klart å holde roen nok til å be. Da jeg hadde lenken med korset i hånda og kunne fikle med den, så klarte jeg å være i bønn. Det første jeg gjorde var å takke for alt, for mat og alt jeg hadde. Og så begynte jeg å be Gud om hjelp, om at han skulle hjelpe meg med alt som var vanskelig.
– En stund etter dette gikk jeg en tur i byen og jeg møtte en gjeng fra Filadelfiakirken som var ute for å møte folk. Jeg ble invitert med på en gudstjeneste, og jeg dro fordi jeg hørte det var gratis mat der. Der møtte jeg en som het Peter, og han gav meg nummeret til Marita Bo. Jeg ringte og snakket med Gunnbjørg som var leder der, og fikk komme inn og fortelle om mine utfordringer. De må ha sett potensiale i meg, for jeg fikk flytte inn kort tid etter.
Ubehaget ved å få, uten å skulle gi tilbake
Hvordan var det å komme inn i Marita Bo?
– Det var absurd å flytte inn. Første dagen jeg hadde sovet der og kom inn på kjøkkenet om morgenen, spurte en som het Oskar om jeg ville ha frokost. Han gav meg mat og det var veldig ubehagelig for meg. Min erfaring var at hvis man får noe, så skylder man tilbake. Etterhvert skjønte jeg at folka på Marita ikke gav for å få noe tilbake, men fordi de ville være gode med meg. Jeg lærte mye av dette, om kjærligheten ved å gi og dele av det man har. Det var en spesiell erfaring. Jeg trengte heller ikke stikke ut for å finne på masse tull, for det var så koselig og godt å være hjemme. — Jeg er veldig rastløs av meg, så jeg var ivrig etter å komme i gang med noe på dagtid. Jeg så at Marita hadde sykkelverksted i bakgården, så jeg spurte om jeg kunne være med. Jeg fikk arbeidsbukser og utstyr, og fikk følge etter dem som jobbet der. Jeg fikk etter hvert intervju i Marita Brukthandel som lå i Markveien, og fikk være med i transporten av varer. Det var veldig gøy. Jeg skulle egentlig bare være der to dager i uka, men endte opp med fem, fordi jeg kjedet meg da jeg ikke var der.
Forlot Marita Bo for tidlig
– Jeg hadde vært ute og drukket en kveld, og dagen etter fortalte jeg til de andre i transporten at jeg var fyllesjuk og i dårlig form. En av lederne konfronterte meg og spurte hvorfor jeg var i Marita hvis jeg bare skulle fortsette med det jeg slet med. Jeg tok poenget, og hadde en periode der jeg sluttet helt med alkohol. Likevel var det mange ting som forfulgte meg fra fortiden, blant annet en jente jeg var veldig glad i. Derfor flytta jeg altfor tidlig ut fra Marita Bo, bare etter seks måneder, for å flytte inn med denne jenta tilbake i hjembyen min. —Den siste felles middagen på Marita Bo før jeg flyttet, sa gutta at de ville ha en bønnekveld på kjøkkenet. Alle guttene ba for meg før jeg dro, og det var en veldig god opplevelse. Det var trygt å snakke om alt, også tro og Gud som jeg ikke var vant til å kunne snakke om på den måten i mitt gamle miljø. Det var stort rom for det, og jeg fikk også en bibel av en av gutta. Hele denne perioden hadde jeg lenken med korset med meg, men da jeg flyttet ut gav jeg korset videre til noen jeg tenkte trengte det mer enn meg.
Tilbake til start
Hvordan var det å være tilbake i hjembyen?
– Det som var litt rart for meg, var at de på Marita Bo fortsatte å kontakte meg, selv etter jeg hadde flytta ut. Ingen fra hjembyen hadde kontaktet meg da jeg rømte til Oslo, så det var litt overraskende at gutta på Marita Bo ville holde kontakt og spurte hvordan jeg hadde det. Det gikk ikke noe bra i hjembyen og jeg hadde ikke noen tilhørighet til det miljøet der lengre. Det gikk også galt med forholdet, som var hele grunnen til at jeg hadde reist tilbake. Livet ble igjen veldig vanskelig og jeg ringte Oskar på Marita Bo og spurte om hjelp. Han tok straks tak i det, og hjalp meg å få en jobb i Monsterbedriften, en bedrift Maritastiftelsen tidligere samarbeidet tett med.
– Jeg fikk lov til å flytte inn på Marita Bo for noen dager, mens jeg skaffet meg en leilighet sammen med en venninne. Jeg ødela etter hvert rygg og knær i jobben i Monster, på grunn av slitasje og hardt arbeid. Det gjorde at jeg bestemte meg for å studere. Jeg hadde masse gjeld fra ulike kredittkort, så det ble vanskelig å se for seg at jeg skulle klare meg som student. Derfor spurte jeg om å få komme tilbake til Marita Bo for å få hjelp, og de sa ja så lenge det var ting vi kunne jobbe med. Jeg flyttet inn igjen og økonomi ble fokuset. Det var en helt ny gjeng som bodde der da, bortsett fra kanskje en eller to personer, og det var både rart og fint.
– Jeg begynte på ingeniørstudie og fikk hjelp til å sette opp budsjett og faktisk følge det. Jeg og Ole Jørgen som var min primærkontakt blant de ansatte, gikk gjennom budsjettet ukentlig og jeg ble konfrontert med at jeg brukte enormt mye penger på unødvendige ting slik som røyk og energidrikker. Det var en veldig god periode å bo på Marita Bo, og jeg lærte mye om meg selv. Etter ett år skjønte jeg at jeg var klar for å gå videre. Jeg var blitt gjeldsfri og flink til å ikke bruke penger på tull hver dag. Jeg slutta å røyke, og det sparte jeg masse på. I dag har jeg en sparekonto og en annen bufferkonto som jeg kaller Egils kreditt, der jeg alltid har penger hvis det skulle bli behov.
Egil: “Min identitet var bygget på at jeg var håpløs, en sånn som drikker, hadde møkkete hullete klær, en gategutt som ikke fikk til noe.”
Følte meg virkelig hjemme
– Jeg pleide å si at Marita Bo var et av de stedene jeg virkelig følte meg hjemme. Jeg har veldig snille foreldre, men likevel har jeg alltid rømt hjemmefra. Jeg hadde mulighet til å være alene, og kunne også være sosial om jeg ville. Jeg måtte ikke gjøre noe ut av meg selv, for at noen skulle se meg. Jeg kunne bare sette meg på kjøkkenet eller på stua, så ble jeg sett. Det at noen bare ville henge med meg var utrolig fint. Jeg er heldig som også har fått med meg noen gode venner derfra, som jeg har god kontakt med enda.Føler du at du har endret deg mye i løpet av disse årene?
– Jeg tenker jeg har vært den samme personen hele tiden, både før og etter Marita Bo. Jeg har vært like glad, like snill og like sosial. Men det er en god del uvaner jeg har fått hjelp til å legge vekk, og en del gode vaner jeg har fått legge til. Disse endringene fikk jeg til ved god hjelp og støtte, men den største jobben har jeg måttet gjøre selv. Jeg gikk fra stort forbruk av alkohol, totalt økonomisk kaos, svært søkende på damefronten og ingen tanke om at jeg skulle få til noe som helst – til at jeg nå skal gifte meg, har god kontroll på økonomien min og er ferdig utdannet ingeniør. Jeg har fått være meg selv, men fått hjelp til å få frem de gode ressursene i meg, som jeg kan bygge livet mitt på i dag.
Ekstremt dårlig selvbilde
Sånn i retrospekt, hva tenker du hjalp deg til å få en ny start?
– Det hjalp med totalt miljøskifte, et fellesskap med ålreite folk som jeg kunne se film og spille med, og som også ville lytte og ha dype samtaler. Jeg fikk også lov til å være en ressurs på Marita, og være en venn og lyttende ovenfor andre. Det var godt å kunne bidra med mine perspektiver, og kunne oppleve at vi var likeverdige selv om vi bodde der av ulike grunner. Min identitet var bygget på at jeg var håpløs, en sånn som drikker, hadde møkkete hullete klær, en gategutt som ikke fikk til noe. Jeg romantiserte nok også denne livsstilen, og opplevde at jeg fant min plass som den håpløse. På Marita Bo ble jeg heiet på for de tingene jeg fikk til, jeg ble sett som den jeg var og ikke som han håpløse jeg tenkte jeg var.
Hvor kom dette dårlige selvbildet fra?
– Jeg har ofte følt at jeg ikke har fått til noen ting, at jeg ikke er bra nok. Jeg har hatt et ekstremt dårlig selvbilde store deler av mitt liv, noe som jeg fortsatt jobber med. Jeg tror jeg fikk det fordi jeg ble mye mobbet på barneskolen og ble deprimert som tenåring. Jeg følte jeg ble kulere av å røyke, ha sex og drikke, og det gav meg mer selvtillit. Det gav meg en tilhørighet til andre mennesker som også levde sånn. Jeg hadde behov for masse bekreftelse og kunne bruke triste historier for å oppnå dette. Hvis jeg sa triste ting, kunne jeg få oppmerksomhet og omsorg. Jeg har blitt tryggere på meg selv, og jeg trenger heldigvis ikke den type bekreftelse lengre.
Vil bli en ressurs for andre
Hva er ditt råd til andre som er i samme situasjon som du var?
– Hvis du føler deg fanget i egne følelser eller i et miljø som ikke er godt, men du kjenner deg motivert til å endre på det, så betyr det at det er mulig å gjøre noe med det. Det å finne et miljø som tar vare på deg, gjør endring mye enklere. Det er så mye lettere å jobbe med seg selv, når man er omringet av folk som er glad for å se deg og som vil dele av seg selv og det de har. Du slipper å bruke energi på å være kul nok, og kan heller bruke energien på å virkelig jobbe med deg selv og stå i kampen for å få til en endring. — Noe som også er fint med Marita Bo er at man får bo med mennesker man aldri ellers ville blitt kjent med. Dette gir masse nye perspektiver, og man har omsorg for hverandre, selv om man er ulike. Alle er i samme båt, selv om man har forskjellige grunner til å være der. Det er en utrolig spennende måte å bo på, og jeg håper at jeg en dag kan jobbe med mennesker på denne måten. Jeg tror Gud har gitt meg et hjerte for folk, og at jeg skal lytte og gi av meg selv, og tørre å snakke om sårbare ting. Kanskje jeg en dag jobber i Marita selv, hvis ikke jeg blir prest eller noe.
