Karina flyttet nylig ut av Marita Bo. Hun er 21 år, kommer fra Oslo, og til daglig går hun på skole. I mars 2020 flyttet hun inn i Marita Bo, og siden da har mye endret seg for henne. 

Karina starter med å fortelle om den vanskelige tiden da hun flyttet inn i Marita Bo. «Jeg hadde det ikke bra og jeg var inne i en ond sirkel med selvskading og rus. Planen min var å isolere meg og snakke med så få mennesker som mulig. På dag to møtte jeg to andre som var i samme situasjon som meg. Vi ble sittende å snakke sammen fra ettermiddagen den ene dagen, til tidlig morgen neste dag. Det var veldig fint. Døgnrytme hadde ingen av oss uansett», ler Karina.  

Hvordan var det å leve med de frivillige og de andre beboerne på Marita Bo? «I begynnelsen følte jeg meg ukomfortabel med all godheten fra de frivillige. Jeg lurte på hva de egentlig ville ha fra meg. Men etter hvert som tiden gikk, begynte noen av dem å føles som storesøstre for meg. Jeg husker jeg hadde en veldig kjip dag. En av av de frivillige hadde funnet frem favoritt-teen min og skrevet en liten lapp: “Til lillesøster. Ha en fin dag!”» Ting som dette gjorde at Karina fikk det litt og litt bedre. Ingen spesifikk stor hendelse, heller mange små. «Jeg fikk mer selvtillit og begynte å tro på at folk faktisk kunne være hyggelige og snille», smiler Karina. «Jeg følte meg viktig og sett her. Mine meninger og hva jeg syntes hadde en plass i fellesskapet. Følelsene mine var ikke like berg-og-dalbane-lignende som før. Jeg opplevde Marita Bo som en familie, og jeg ble utrolig nært knyttet til folk jeg ikke hadde kjent lenge. Det var et veldig fint samhold og fellesskap.» 

Jeg spør Karina om hva hun tror gjør miljøet i Marita Bo så fint? «Miljøet på Marita Bo er fantastisk fordi de frivillige her virkelig bryr seg. De har et hjerte for det de gjør, og de som er ansatt her, har mye kunnskap og visdom. Jeg har lært så mye av dem, ikke bare om livet, men også om meg selv. Det er ekte kjærlighet her, og det er noe jeg merker.»

En annen ting som skiller Marita Bo fra andre botilbud er at det har en kristen tilnærming. Hvordan har det vært for deg å bo med kristne? «Jeg må innrømme at jeg kom hit med noen fordommer, og jeg trodde det skulle bli rart og bli presset til å omfavne kristne ting. Men det har aldri skjedd. Jeg har aldri blitt presset til noe, og jeg har aldri blitt behandlet dårligere. Troen har vært et felles tema her, og vi har delt våre livssyn åpent og med respekt for hverandre. Det har vært en veldig positiv opplevelse.» 

Er det noe du vil si, sånn avslutningsvis? «Marita Bo ble min familie i en veldig tøff periode i livet mitt. Jeg tror faktisk ikke jeg ville vært her i dag hvis jeg ikke hadde flyttet hit. Selv om det blir vanskelig å forlate Marita Bo, vet jeg at jeg vil ha kontakt med mange av menneskene her. Jeg har lært så mye her, både stort og smått. Familien min sier at det har vært bra for meg å være her. Jeg er en helt ny person nå.»