I strålende sol kjører jeg langs E134 og nærmer meg et gammelt, sjarmerende rødt murbygg. «MARITA BRUKTHANDEL» står det skrevet i store bokstaver på veggen over inngangen. Her i Mjøndalen driver Maritastiftelsen sin helt egen bruktbutikk. Det med stor suksess, og til mange menneskers glede.
Jeg parkerer bilen og blir raskt møtt av et smilende ansikt som rekker frem hånden og introduserer seg. Anders Olsen Søyseth. Han og kona, Randi Søyseth, har vært aktive bidragsytere i brukthandelen i Mjøndalen over lang tid. Maritastiftelsen har preget deres liv i stor grad, man kan si at livene deres ikke ville vært det samme uten.
Det hele startet en høstdag i 2003. Randi var elev ved Filadelfia bibelskole og skulle ut i praksis. Hun ble utplassert i Maritakafeen og det som skulle være noen ukers praksis, viste seg å bli ganske mye mer. Som frivillig i Maritakafeen befant det seg også en ung mann som hadde blitt værende etter å ha gjennomført siviltjenesten sin der noen år tidligere, nemlig Anders.
Spoler vi nå 20 år frem i tid, sitter disse to menneskene ovenfor meg i sofaen. Side om side som ektepar og kollegaer. I samme bedrift som de møttes i for 20 år siden.
Da Randi og Anders bestemte seg for å flytte fra Oslo i 2010, falt valget på Mjøndalen. Her bor de fortsatt med sine to døtre, Ramna og Åsta på 12 og 14 år. Anders er femte generasjons «mjøndøling» og Randi falt for den koselige bygda fra første gang hun besøkte svigers her, så det ble et naturlig valg. Et år senere bestemmer ledelsen i Maritastiftelsen seg for at de skal åpne en bruktbutikk i Mjøndalen. Da er både Randi og Anders klare på at de gjerne vil jobbe nærmere hjemme. «Det føles som Guds mening rett og slett. Det la seg perfekt til rette», forklarer Randi.
Så, i 2011 åpner Maritastiftelsen sin avdeling i Mjøndalen, Anders var med i åpningsprosessen og har hatt en mindre stilling her hele veien, men ble ansatt på fulltid etter julen 2023. Han har hovedsakelig ansvar for transport, men opptrer også som miljøarbeider. «Jeg trives godt med han i miljøarbeider-rollen, det var jo der jeg ble forelska i han», sier Randi mens hun kikker bort på mannen sin og smiler. Ekteparet ser det som en styrke å kunne jobbe og leve så tett sammen. Da har de mulighet til å snakke om og fordøye ting sammen uten å være redd for å bryte taushetsplikten. Ekteparet har tittel som «arbeidsledere» på huset, og spiller en viktig rolle for daglig drift og fremgang i arbeidet. I dag er det full drift, med rundt 60-70 frivillige.
Maritastiftelsen er en unik organisasjon ved at den samler mange ulike mennesker på et sted. Marita Brukthandel Mjøndalen er intet unntak. Randi forteller at det kommer mennesker fra flere samarbeidspartnere til butikken. Fra steder som Nav, kriminalomsorgen, VTA (Varig tilrettelagt arbeid) og folk i språkpraksis. Dette kan skape utfordringer i kommunikasjon, men er først og fremst givende menneskemøter.
Flere har opplevd eller lever i livskriser, noe som selvfølgelig preger hverdagen. For de ansatte på huset kan dette kreve en større investering i folks liv enn på andre arbeidsplasser. Anders omtaler det på denne måten: «Vi kan være til hjelp for folk når dem får det litt vanskelig, de får en opplevelse av at vi er der når de trenger det. Det er lav terskel på huset for å legge arbeidsoppgavene til side og ta litt tak i ting på privaten også.»
Alle jeg snakker med på huset har bare godt å si om stedet. De opplever å bli sett og satt pris på. Det er en god atmosfære her, og man kan gå med lave skuldre og være seg selv. Flere av de som kommer til Marita Mjøndalen omtaler det som jobben sin, og de kan bli utfordra og oppleve mestring.
«Om man bare slipper det stresset med å måtte møte halv ni, gjør det at de kanskje klarer det å møte halv ni», legger Randi til. De trives begge godt med å kunne bidra til å skape et miljø som gjør det mulig for mennesker å komme tilbake til en mer normal hverdag.
«Vi kan absolutt dele tro, noen ganger i ord. Men først og fremst med hvem vi er»
Både Anders og Randi kan fortelle om menneskemøter og sterke historier som har gjort inntrykk på dem. I en slik hverdag kan det være en trygghet å ha et anker i troen. Når jeg spør om det er åpenhet rundt det å dele tro på huset, svarer Randi med en veldig fin setning: «Vi kan absolutt dele tro, noen ganger i ord. Men først og fremst med hvem vi er.» Dette ser jeg som en bærebjelke for Maritastiftelsen generelt. Der mange mennesker legger hele sin person inn i å elske andre, sånn som de har blitt elsket selv. Marita Mjøndalen består ikke bare av ansatte og frivillige, det er også flere titalls mennesker som møter opp utenfor dørene hver åpningsdag. Anders kan fortelle at det i gjennomsnitt står 50 mennesker i kø utenfor dørene, klare for å oppdage skattene som skjuler seg der inne. Kundene er en essensiell del av arbeidet, det er jo de som får det til å gå rundt. De ansatte på huset her har klare tanker om hvordan kundene som kommer innom skal møtes. De ønsker at kunder og givere skal bli møtt med et smil og oppleve å bli sett.
Det er også mennesker som har skapt nye vennskap ved hjelp av butikken. «Jeg kjenner noen som ble venner, utenfor i køen, og som nå møtes fast hver uke i kafeen», forteller Randi. De driver nemlig også en enkel kafeteria i andre etasje i butikken, som har blitt et koselig samlingssted for flere av kundene som kommer innom.
Når jeg spør hva som ligger foran for Marita Mjøndalen får jeg entusiasme i respons. De er nemlig inne i en oppgraderingsprosess, som Randi uttrykker at er veldig gøy å få gjøre. Det er første gang, på de 13 årene de har holdt på, at de har fått bruke penger til å pusse opp butikken. Timingen har å gjøre med at det er først nå de har fått stabla seg litt ordentlig på beina etter korona-pandemien. Alle gleder seg over muligheten til å oppgradere, og ser med forventning på hva som vil komme ut av disse tiltakene.
Det skjer med andre ord noen spennende endringer i Mjøndalen om dagen, men noe er like stabilt også. Randi og Anders Søyseth har nå begge hatt en over 20 år lang karriere i stiftelsen, og de har ingen planer om å endre på dette. Det har også bredt seg videre ut i familien, hvor både foreldrene til Anders og ekteparets eldste datter, Åsta, har begynt som frivillige i butikken. Velsignelsen og takknemligheten går begge veier, fra Marita-familien til Søyseth-familien, og vice versa. Maritastiftelsen var, er og forblir et hjem for ekteparet og familien Søyseth.
