I Marita sitt forebyggende team har vi erfaringskonsulenter som reiser rundt, holder foredrag, følger opp ungdommer og deltar på konferanser og poilitiske møter. Disse gutta har alle tunge erfaringer fra rus og kriminalitet. Vi spurte dem hvordan julen var for dem da de var i tung kriminaliteten.
Dette var det de svarte.
SEBASTIAN
Siden julen forbindes med familien, og jeg ikke hadde kontakt med familien min, har julen alltid vært vanskelig. Jeg har hatt mange julaftener hvor jeg har vært påvirket av rus. Men den verste julen var da jeg hadde mistet sjansen til å være med barna mine fordi jeg satt i fengsel. Da måtte jeg sitte alene på julaften og visste at barna mine ikke kunne feire med meg. Det gjorde så vondt. Men etter at jeg møtte Jesus, ble alt annerledes. Nå feirer jeg med barna mine, familien og foreldrene. Julen skal være en tid for fellesskap, med fokus på familien og Jesus.
STIG MORTEN
Jeg husker en jul da jeg hadde stjålet en bil. Jeg hadde et sted å være på julaften, men jenta jeg var sammen med på den tida hadde havnet i konflikt med mange. Så hun fikk ikke lov til å være på Furuset eller noen av de vanlige stedene hun pleide å oppholde seg. Hun var helt alene, og det føltes som hun var fritt vilt. Så vi tok bilen og kjørte. Vi stoppet utenfor et hus og så inn i vinduet til en familie. Der inne var lysene tent, juletreet pyntet, og alt så så koselig ut. Jenta jeg var med døde av en overdose da hun var 19 år.
TRULS
Jul har aldri vært en stor tradisjon for meg. Jeg har ikke hatt det typiske juleopplegget med å være på samme sted med de samme menneskene hvert år. Mange juler har jeg sittet inne, og da blir man mest kjent med julen via TV-sendingene som starter allerede i oktober. Det gjør at hele perioden føles veldig lang, og man kan kjenne på savn og lengsel. Jeg fikk permisjon på noen julaftener, og da kunne jeg tilbringe tid med kjæresten min, noe som var fint. Ellers var julefeiringen inne ganske enkel med litt tradisjonell julemat. For meg har julen aldri vært noe spesielt stort, bare en del av tilværelsen.
BETZ
Ettersom jeg har sittet mange år i fengsel, satt jeg ofte og telte ned dagene til julaften. Jeg visste at jeg ikke skulle få møte mine nære og kjære, spesielt familien. Jeg husker en gang da jeg kom ut og fikk feire jul med familien min mens jeg fortsatt levde i tung kriminalitet. Jeg hadde vært ute dagen før og festet og rusa meg. Så skulle jeg komme dit og gi dem en haug med gaver og prøve å late som om alt var bra. Det var som om jeg måtte ta på meg en maske for å vise at jeg var med og forsto alt. Men det var vanskelig, fordi jeg kunne ikke være meg selv hundre prosent. Jeg følte meg bundet, fastlenket i mørket. Hjernen gikk alltid på høygir, konstant i stress. Og tanken var da: hvor mange timer er det igjen her før jeg kan dra. Hva er neste ran jeg skal gjøre? Jeg må møte vennene.
