Snøfnuggene daler stille ned over Oslo idet Arnfinn rusler nedover gata. Det knirker såvidt under skoene, og julelysene lyser opp den snødekte asfalten. Arnfinn varmer hendene på en rykende kaffekopp han fikk fra Maritakafeen. Han peker bort på der kafeen lå før.
“Jeg er glad jeg begynte her før mannen min døde. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten dette fellesskapet,” forteller Inger. Inger er pensjonist, og før hun ble frivillig i Marita Brukthandel i Mjøndalen, syntes hun hjemmetilværelsen var kjedelig.
«Når du vokser opp med rus rundt deg, kan det bli normalt. Jeg sa jo som ung: ‘Jeg skal i hvert fall ikke bli sånn som dem.’ Men så begynner du å drikke når du er 11–12. Så kommer hasj. Så amfetamin. Ecstasy. Kokain. Morfin. Til slutt heroin. Jeg har sittet med nåla i armen, jeg også.»
Date: 13. October 2025. | Tekst: Maritastiftelsen I fjor ba vi dere være med på julekampanjen til fordel [...]
Date: 13. October 2025. | Tekst: Maritastiftelsen «Av alle menneskene her er Danilo den mest interessante å snakke [...]
Date: 13. October 2025. | Tekst: Maritastiftelsen Ute i byen samles familier rundt sine egne bord. De fleste [...]
Date: 13. October 2025. | Tekst: Maritastiftelsen Det begynte med en julegave fra en frivillig. Emilia fra Marita [...]
Date: 13. October 2025. | Tekst: Maritastiftelsen Hver fjerde nordmann føler seg ensom i jula, og nesten halvparten [...]
Date: 26. July 2025. | Tekst: Maritastiftelsen "Jeg hadde vært på rømmen i to måneder. Tatt masse amfetamin, [...]
Date: 26. July 2025. | Tekst: Maritastiftelsen Jeg starter med å spørre Julie hva hennes forhold til fellesskap [...]
©2021 Maritastiftelsen | All rights reserved | Personvernerklæring
