31. januar 1996 startet Maritakafeen opp i Prinsens gt 6 bare noen få skritt fra dagens lokale. Den koselige, delvis rolige og hjertevarme kafeen fyller dermed 20 år. Dette måtte feires!
Maritakafeen er et godt sted for omsorg, mat og varme
Kafeen ble et resultat av oppsøkende og utadrettet gatenært arbeid. Den ble svaret på behovet for en base, der man kunne få de lange gode og motiverende samtalene. Samtaler både om tro, håp og fremtid. Etter å først ha skaffet nåværende bruktbutikklokaler i Markveien, som det ikke gikk å få regulert om til kafélokale, havnet kafeen bare et par steinkast fra den tidligere «plata», «nåleputa» og «strøket». Mange har vært med å bidra opp gjennom årene for å drifte kafeen. Mange menigheter har vært aktive, noen med egne kvelder. Streetaid som blomstret ut fra Oslo Kristne Senter var lenge svært sentrale. Det er få menigheter i Oslo og omegn som på et eller annet tidspunkt ikke har vært representert blant medarbeiderne. Det skjer noe sterkt når menighetene engasjerer seg for byens vanskeligstilte.
Giverglede
Det var mange tanker om hva som kunne gjøres for å få til en skikkelig 20 års feiring av kafeen som vi er så utrolig glade i og takknemlige for. Da Maria fra «gi bort dagen» tok kontakt tidlig i februar var ingen konkrete planer enda laget, men at de ønsket å gjøre noe ekstra for kafeen 29. februar passet bra. Nærmest på impuls startet planleggingen da Royal Christiania Clarion hotell ønsket å stille med pynt, mat, dessert m.m. sammen med Notar som stilte med kamera, folk og promoteringsmateriell. Ikke minst ville et team fra «hjelp oss å hjelpe» være med å få folk til kafeen. Rema 1000 i Torggata stiller alltid opp og kom både med gaver i forkant og under festen. Diplom is satte ikke temperaturen for festen, men på deserten. Det er fantastisk å se så mye hjertevarme fra så mange forskjellige mennesker og bransjer som lengter etter en bedre hverdag for folk i rus og prostitusjon i Oslo´s gater.
Feiring av kafeen: Mange mennesker kom for å feire at kafeen har hatt dette tilbudet alle disse årene.
«Hjelp oss å holde liv i en kafé vi gjerne skulle ha stengt»
I 1999 kjørte russ i Oslo og Akershus i gang en kampanje med slagordet «hjelp oss å holde liv i en kafé vi gjerne skulle ha stengt». Det varmer å se tilbake på alle som opp gjennom årene har stått på for å holde lys i vinduene på Maritakafeen. Den største takken går nok til alle som er og har vært frivillige. Mange givere over korte eller lange perioder har også vært kjempeviktige. Det er også styrkende å tenke på alle som ber og har bedt for arbeidet og folka som fortsatt flyr rundt på gata. Det ligger mye motivasjon i å få formidle håp både for dette livet og for det som kommer etterpå. Vi tror og håper på at mange av de vi møter kommer seg opp fra gata. Dessverre har vi ikke kommet så langt i arbeidet at vi kan vurdere å stenge kafeen i overskuelig fremtid. Vi vil fortsette i mange år fremover.
Full fest og takk for alt du gav
På Maritakafeen er de fleste kvelder en fest, på tross av at mange møter med mennesker som er langt nede, kan være tøffe. Mange medarbeidere har uttrykt at man kan komme slitne etter jobb eller skole til kafeen, men når man går etter en kveld har man fått påfyll. Denne mandagen på kafeen ble det også bra trøkk, ja; full fest! Nydelig gryterett fra hotellets eget kjøkken ble servert. Stor kake og Cupkakes var ikke å forakte. Slik vi ønsket det, så ble toppen av kaka mange gode og sterke møter med flotte og fantastiske mennesker i tøffe livssituasjoner. I tillegg stilte Leiv med motiverende og betydningsfulle ord. Elise i Marita ung serverte flotte toner fra scenen. Kaféleder Anders dro en quiz som kun de mest bevandrede gjestene kunne svare på. I «Maritasangen» som også ble spilt nevnes «takk for alt du gav». Denne dagen fikk alle som var med å bidra, smake litt på hvor utrolig mye flott vi får av alle gjester som dukker innom. En dag og markering som dette viser at det er utrolig mange der ute som ønsker at kafeen skal fortsette å være et «lys i mørket» og en kafé i riktig retning. Tusen takk til alle som bidro og alle som fortsetter å gi!
