Mitt navn er Emilia Alfaro og jeg jobber i Marita Women, og du får her et lite innblikk i hverdagen vår i denne avdelingen av Maritastiftelsen.
I Marita Women jobber vi med kvinner og transpersoner med prostitusjonserfaring og med oppfølging av mulige ofre for menneskehandel. Vårt største ønske er at kvinnene skal tro på og erfare at deres identitet er basert på hvem de er og ikke på hva de gjør eller har gjort. Vi vil at hver enkelt kvinne vi kommer i kontakt med skal oppleve å bli sett, verdsatt, respektert og få hjelp til å oppdage hvem hun er og å tørre å drømme og jobbe for en selvbestemt framtid.
En arbeidsdag i Marita Women kan by på mange forskjellige opplevelser og utfordringer. Alt i fra veiledning i daglige praktiske ærender som det å sette på en klesvask til å stå sammen i de tøffeste avhør, rettssaker og ikke minst livskriser. Man kjeder seg sjeldent på jobb i Marita Women!
Det aller viktigste for å kunne hjelpe kvinnene vi møter er å bygge tillit. Dette gjør vi ved å vise at vi er der for dem og at vi holder løfter og avtaler. For kvinner som har opplevd de groveste tillitsbrudd hele eller store deler av livet er det å tørre å stole på oss en stor utfordring.
Å lykkes med dette er en kunst og det er ingen oppskrift på hvordan vi bygger tillit. Det varierer ut i fra hvem vi møter og på hvilket tidspunkt. Vi er et team med ansatte som er veldig forskjellige og med ulike bakgrunner og opplever at dette gjør at hver en av oss har ulike innfallsvinkler i møte med kvinnene.
Det er dager hvor man kan føle seg totalt mislykket eller ikke helt se meningen med hvorfor man er på jobb, men så får man høre i etterkant at en setning, et blikk eller at man serverte en kopp te betydde så utrolig mye!
Selv har jeg den siste måneden hatt en slik aha-opplevelse. I forbindelse med min egen medarbeidersamtale hadde jeg kommet fram til at det som gjør at jeg har god kontakt med beboerne, er at jeg på grunn av min multikulturelle bakgrunn har en bedre forståelse for kulturforskjeller og at min tilnærming til nye beboere ved å gjøre ting sammen har vært nøkkelen. Jeg velger å forske videre på dette og bestemmer meg for å snakke med en beboer i Marita Women. Jeg opplever at vi har en god relasjon og at hun stoler på meg. Jeg stilte henne spørsmålet “hva er det med meg som gjorde at du ville bli kjent og at du turte å stole på meg?” Jeg ble overrasket over at svaret var “smilet ditt”. Jeg ba henne utdype fordi jeg greide ikke helt å forstå hva hun mente. Hun sa “jo, hver gang du kom på jobb smilte du til meg og spurte hvordan jeg hadde det, og også når du var på vei hjem. Det siste året har du ikke gjort dette hver gang fordi du har vært mer opptatt”. Jeg takket for ærligheten og sa at jeg fra nå av skal gjøre mitt beste for å få det til hver gang jeg er på jobb og vet at hun er hjemme.
Denne hendelsen har fått meg til å forstå at det å bli sett betyr enormt mye og at de små øyeblikkene kan gjøre en forskjell! Rutiner og alle andre oppgaver som kontaktperson er viktig, men jeg kommer aldri til å glemme at en vellykket dag på jobb starter med et hei og et smil.