Når Maritastiftelsen snakker om forebygging, handler det ikke bare om å stoppe problemer før de oppstår. Det handler også om å møte mennesker når livet allerede har blitt vanskelig, og hindre at det blir enda vanskeligere. For Therese handler forebygging om å forstå hva folk har vært utsatt for, og hva de trenger for å få en ny retning.
– Vi jobber jo for å minimere risikofaktorer. Men vi kommer ofte inn på et tidspunkt der ting allerede har blitt vanskelig. Da handler arbeidet om å forstå hva de ungdommene vi møter har vært utsatt for, og hva de trenger for at ting skal endre seg til det bedre, sier Therese.
Noen ganger er det helt konkret. Et trygt sted å være. Et miljø som trekker i en annen retning enn gata.
– Det er jo en veldig enkel ting: Den kvelden du er inne, den kvelden er du ikke ute. Har du et sted å være og et positivt miljø rundt deg, så gjør du mindre av det som ikke er bra, sier hun.
Men forebygging handler ikke bare om å fylle timer. Det handler også om å fylle dem med noe godt: fellesskap, erfaring, holdninger og mennesker som bryr seg.
– Hos oss møter de også folk som forteller ærlig om valg de selv har tatt, og hvordan det har påvirket livet deres. Da kan ungdom få små drypp underveis av at de kanskje slipper å gjøre alle de samme erfaringene selv.
Therese peker på at behovene kan være veldig ulike. I Marita Bo møter de unge med forskjellig bakgrunn og forskjellige sår. Noen har opplevd negativ sosial kontroll. Noen strever med rus. Noen mangler døgnrytme, struktur og tillit til andre mennesker. Noen har mistet nettverket sitt.
– Da må vi se: Hva er det denne personen trenger? For noen handler det om å stabilisere hverdagen. For andre handler det om økonomi, døgnrytme eller å bygge nettverk. Og for mange handler det om tillit, sier hun.
Det er et ord som går igjen når Therese snakker om forebygging: tillit. Mange av dem Maritastiftelsen møter, har lært tidlig at mennesker ikke alltid er til å stole på.
– Har du opplevd vanskelige ting i familien, kan det sette seg veldig dypt. Hvis du ikke engang kunne stole på de nærmeste, så påvirker det hvordan du møter andre mennesker senere også. Og så er det mange som får nye tillitsbrudd i miljøene de havner i. Relasjoner kan være nyttestyrte, og når ting blir vanskelig, forsvinner folk.
Det ser de også i fengselsarbeidet.
– Mange sier at når de havner i fengsel, så forsvinner veldig mange av dem de hadde rundt seg. Det er en brutal erfaring. Da blir spørsmålet: Hvem er der når livet faktisk rakner?
For Therese er trygghet tett knyttet til akkurat dette. Ikke først og fremst følelsen av at alt er enkelt, men erfaringen av at noen blir værende.
– Trygghet kan være at du opplever at noen ikke forsvinner. At det finnes mennesker du kan ringe hvis det er noe. At noen følger deg opp over tid og faktisk bryr seg, sier hun.
Det er også her hun mener Maritastiftelsen har sin styrke.
– Jeg tror det betyr mye for mange at de merker at folk ikke bare er der fordi de får betalt for det, men fordi de faktisk bryr seg. Her er det både frivillige og ansatte som strekker seg litt lenger. Vi følger ikke bare folk opp i en kort periode. Vi kan gå med dem lenge.
I fengsel handler det forebyggende arbeidet ikke om å late som om ingenting har skjedd. Det handler om å spørre hva som førte hit, og hva som kan skje videre.
– Vi prøver å bidra med samtaler, rollemodeller og et annet perspektiv på hva som er mulig. Og så sier vi helt konkret: Vi kan følge deg opp når du kommer ut. Vi kan hjelpe deg med å finne noe konstruktivt å gjøre. Det finnes andre miljøer å bli en del av.
Her trekker hun fram noe hun mener er en av Maritastiftelsens største styrker: mennesker med egen erfaring.
– Stig Morten, Truls, Betz og Shavez får en umiddelbar inngang. Det de sier har tyngde, fordi folk vet at de har gått veien selv. Det kommer ikke bare fra en bok. Det kommer av levd liv. Og det gjør at mange kan se at det faktisk finnes et godt liv etter kriminalitet, sier hun.
Men det stopper ikke der. Det handler ikke bare om råd, men om relasjon.
– Når de sier «ring meg når som helst» eller «bli med hjem på middag», så opplever du deg sett som menneske. Du blir ikke bare en sak eller en oppfølgingstime. Du blir inkludert i et fellesskap.
Therese mener derfor at forebygging må forstås bredere enn mange gjør.
– Forebygging er ikke bare å hindre at noe vondt skjer. Det kan også handle om at noe allerede har gått galt, men at vi vil forebygge at det går enda verre. Vi vil forebygge videre skade.
Derfor rommer også Maritastiftelsens arbeid mange former for forebygging: Marita Ung forebygger utenforskap. Marita Bo forebygger at unge faller enda lenger ut av skole, jobb og fellesskap. Fengselsarbeidet forebygger tilbakefall. Marita Women kan forebygge videre utnytting. Arbeidstrening og fellesskap kan forebygge ensomhet.
– Med utgangspunkt i der folk befinner seg, vil vi bidra til at livet kan bli bedre. At mennesker kan få flere positive erfaringer, mer håp og en ny begynnelse. Det er også forebygging, sier Therese.
