Onsdag 04.03.20 gikk grunnlegger og generalsekretær i Maritastiftelsen, Leiv O. Holstad, bort, etter lengre tids kreftsykdom.

Leiv var først og fremst en familiekjær mann, som var dyrebar blant sine aller nærmeste og som ikke kunne skryte nok av sin kone, sine barn og barnebarn.

Han var først og fremst en familiekjær mann, som var dyrebar blant sine aller nærmeste og som ikke kunne skryte nok av sin kone, sine barn og barnebarn. Leiv var sterkt verdsatt av sine kollegaer og venner i Maritastiftelsen, og det enorme nettverket han hadde i Norge og utlandet, vitner om hans store hjerte og pågangsmot.

For Leiv har de siste 45 årene handlet mye om å bygge et arbeid basert på visjonen om å forebygge rusproblematikk og andre utfordringer. Han var til det siste aktiv i sin tjeneste, både som forkynner, forfatter og som leder i Maritastiftelsen. Gjennom dette har flere hundre tusen mennesker fått høre budskap om alternativ til rus, og om Guds nåde og kjærlighet.

Et liv med store kontraster

Leiv vokste opp i bygda Korgen i Nord-Norge, og allerede som ung gutt hadde han bevisste tanker om evigheten og meningen med livet. Han fortalte at han stadig kunne stirre opp på himmelen, og lure på hvor universet endte og om det var noen mening med alt dette. Disse tankene satte seg, og spørsmålene om meningen med livet fulgte han gjennom oppveksten. Lærerinnen hans på Mo folkeskole oppfordret han til å få en utdannelse, men han tenkte at utdannelse ikke var noen vits, for verden uansett kom til å gå under av krig og hungersnød. Det plaget han at ingen andre så dette, og de mørke tankene om tilværelsen og fremtiden gjorde at han sluttet på skolen allerede som 14-åring.

Leiv bestemte seg for å gjøre mest mulig ut av det livet han mente han hadde igjen. Det ble mye vold og slåssing, og etter hvert alkohol og rus. Hans første møte med hasj gav han en ny ro og fred, men han merket snart at medaljen hadde en bakside og gikk etter en tid over til tyngre stoffer. Ungdomstiden til Leiv var mye preget av rus, og det eskalerte de neste årene da han som ung voksen ble en del av det rusbelastede miljøet i Slottsparken og sonet flere ganger i fengsel. Leiv hadde også flere selvmordsforsøk, og sa selv at det var et under at han overlevde disse årene. Gjennom en rekke tilfeldigheter, endte han opp på et kristent møte, selv om han i utgangspunktet ikke var særlig positiv til kristendommen. Han opplevde å få svar på de eksistensielle spørsmålene han hadde strevd med siden barndommen, og kjente at Gud reddet han ut av rusmisbruket. Han skrev om forvandlingen i bloggen sin:

“I utgangspunktet var jeg veldig lite positiv til kristendom, men etter en serie såkalte “tilfeldigheter”, befant jeg meg til slutt på et kristent møte. Der ble jeg utfordret til å ta stilling til dette med Jesus. Det som gjorde at jeg lot disse kristne få lov til å be for meg, var at de snakket om åndelige spørsmål som opptok meg. Ikke minst merket jeg en spesiell atmosfære som virket tiltrekkende. Da jeg våknet dagen etterpå, skjønte jeg at det hadde skjedd et under. Jeg hadde nemlig ingen abstinenser og skjønte ikke hva som kunne være forklaringen på dette. Kunne det virkelig være tilfelle dette som de påsto om at Jesus lever og at det var Han som hadde helbredet meg? Jeg visste ikke, men jeg åpnet meg for muligheten. “Tenk om det er noe i denne Jesus-greia? Kanskje det finnes en dypere mening med livet?” Og det gjorde det! For å gjøre en lang historie kort: Gud ga meg etter hvert svar på de eksistensielle spørsmålene som hadde plaget meg så lenge. I dag vet jeg hvorfor jeg er født og hvor jeg skal når jeg dør. Jeg tror på et liv før døden og jeg tror på et liv etter døden, og nøkkelen til begge deler er Jesus! Jeg er Gud evig takknemlig for den livsforvandlende kraften som strømmer ut fra Jesus, fra hans død og oppstandelse. En innbilning hadde ikke vært i stand til å skape en så gjennomgripende forvandling som den jeg og mange med meg har opplevd.”

Starten på et nytt liv: Gründer og pioner

I 1973 gjennomførte Leiv rehabiliteringsprogrammet i Ten Center (Teen Challenge), og gikk senere på bibelskole ved Troens Bevis Verdensevangelisering ved Sarons Dal i Kvinesdal. Livet hans fikk en helt ny vending etter rehabiliteringen og i møte med hans nye tro. For helt fra omvendelsen opplevde Leiv at han fikk en kjærlighet til Bibelen, og at han ønsket å dele evangeliet med andre. Og han forsto tidlig at han ønsket å bruke sine egne negative erfaringer til å hjelpe andre, slik at flest mulig skulle slippe de problemene han selv hadde gjennomgått.

Heldigvis var ikke frimodighet noe som manglet, og han forsto også at han hadde svært gode evner til å kommunisere. Helt siden han ble rusfri reiste han rundt i hele landet for å forkynne evangeliet fra talerstoler, så vel som fra barkrakker. Og etter hvert ble han spurt om å komme til skoler for å dele sin historie. Dette førte til at han i 1983 laget filmen Marita – Et dokument fra noen som overlevde, en dokumentarfilm laget i samarbeid med flere andre eks-narkomane.

Leiv skrev om hvordan det hele startet i forbindelse med stiftelsens 30-års feiring (fra hans leder i Maritanytt #3 i 2014): “Tenk at det har gått 30 år siden Maritastiftelsen ble stiftet! Opprettelsen av en stiftelse var i begynnelsen kun et forretningsmessig onde. Det at jeg laget den første Maritafilmen i 1983, medførte en del utgifter. Filmen ble finansiert av et tilskudd jeg fikk av Sosialdepartementet, men innkjøp av diverse filmprosjektorer og filmer som vi trengte, kostet mye penger. For å unngå å kjøpe utstyret for skattede penger, opprettet jeg derfor en stiftelse i 1984 som skulle eie dette utstyret. Filmen ble laget etter at jeg siden 1975 hadde besøkt skoler og andre organisasjoner med et forebyggende foredrag om narkotika. Jeg lærte også opp andre eks-narkomane til å gjøre det samme. Vi brukte blant annet eksempler fra våre egne liv som rusavhengige i disse foredragene, men etter hvert ble vi veldig lei av å til stadighet rippe opp i den gamle dritten vi før hadde levd i, derfor bestemte jeg meg for å lage en film som kunne fortelle denne delen av historien. I dag omfatter Maritastiftelsens virksomhet mye mer enn forebyggende informasjon, men det begynte med en produksjon av Maritafilmen.”

Det var på et besøk til en menighet i Halden, i forbindelse med sitt forebyggende arbeid, at Leiv møtte sin kone, Evalena. Han var der for å spille, synge og fortelle sin livshistorie, og hun var der i forbindelse med sitt engasjement i Ten Center. Sammen med Leiv har Evalena vært engasjert i Maritastiftelsen helt fra begynnelsen. I juli 2019 feiret de 40 års ekteskap.

Initivativtaker

Leiv ledet Maritastiftelsen med en pionerånd i 36 år. Hans visjon har ledet Marita til å bli et omfattende arbeid med ulike tiltak, bl.a: Maritakafeen (kontaktkafé for rusmisbrukere), Marita Brukthandel i Oslo og Mjøndalen (arbeidstrening), Marita Bo (botilbud for ungdom), Marita Ung (Musikkverksted for ungdom), Marita Women (hjelper kvinner i prostitusjon til å finne nytt håp og få en ny start i livet), fengselsarbeid, internasjonalt arbeid og forebyggende arbeid på skoler m.m. Maritastiftelsen har i dag over 50 ansatte og 250 frivillige medarbeidere som jobber med forebygging, oppsøkende og rehabiliterende virksomhet, samt ettervern, arbeidstrening, foredrag og verdiformidling.

Leiv var i tillegg engasjert i Salemkirken i en periode, som blant annet pastor og initiativtaker til Salemskolen. I denne perioden hadde han delt stilling som rektor for Salemskolen og daglig leder i Maritastiftelsen. Etter hvert gikk han fullt inn i Marita, og var daglig leder i stiftelsen frem til 2006, og deretter generalsekretær frem til hans bortgang. Maritastiftelsen og Salemkirken markerer to av hovedsporene som preget Leivs liv.

I 1993 tok Leiv initiativ til det som ble Stiftelsen KRAFT, hvor han var styremedlem i mange år. I 1996 ble oppfølgeren til den første Marita filmen laget, også denne produsert av Leiv i samarbeid med tidligere rusmisbrukere. I 2009 og 2010 initierte og ledet Leiv Himmelsk Sommer. Dette var konserter og ulike innslag fremført utenfor Oslo Sentralstasjon og i Oslo Domkirke.

Leivs innsats ble anerkjent av mange. I 1999 ble Leiv tildelt Den Kriminalitetsforebyggende prisen av Det Kriminalitetsforebyggende Råd. I 2000 ble Leiv tildelt Stiftelsen UNIs Skadevernpris, og i 2014 mottok han Kongens fortjenstmedalje.

Sjef, venn og bror

Det har aldri vært vanskelig å fange Leivs lidenskap og intensjoner, om det gjaldt hans prosjekter eller mennesker han omgikk. Her i Maritastiftelsen har vi sett opp til han som en farsfigur, bror, mentor, rollemodell, og mye mer, og en som aldri hadde for dårlig tid til å slå av en prat (med en historie på lur). Selv om tapet er stort, sitter vi ikke tomhendte igjen. I Maritastiftelsen er styret, frivillige og over 50 ansatte dypt takknemlige for hans engasjement, og muligheten til å arbeide videre med å virkeliggjøre hans visjon.

Leiv var en nær og kjær venn gjennom mange år. Han var en entreprenør med stor brann for mennesker.  

-Gunnar Dehli (rådgiver)

Leiv var utrolig raus. Dette er noe vi vil bære videre. Han ga folk mye tillit, og vi som ansatte har fått lov til å prøve oss frem. Selv om man kunne gå på trynet, fikk vi nye sjanser. Sånn har han vært hele veien. Et stort forbilde. Ekte. I Marita er vi utrolig mye forskjellige folk, likevel fikk vi alle tilliten til å være her og jobbe med dette arbeidet. 

-Nils Rune Kind (avdelingsleder for arbeidstrening)

Leiv har for alltid satt et himmelens avtrykk i mitt liv. Gang på gang har jeg blitt berørt av hans store formidlingsevne, raushet og oppmuntring. Jeg er dypt takknemlig for alt hva hans liv fikk romme og hvor mange mennesker han fikk hjelpe. 

-Kristin Strandengen (leder for Marita Women)

Leiv hadde et utrolig stort hjerte for mennesker. Han så ting i folk som ingen andre så. Han hadde troa på den enkelte. Det gjør at vi også tør å tenke at vi kan få det til. Vi kan lære av han i det å tro på hverandre og tro på oss selv. Troen på Gud var en naturlig og viktig del av Leivs liv og han hadde en spesiell gave til å formidle denne troen.  

-Dag B. Jacobsen (daglig leder)

Leiv har alltid brydd seg veldig om arbeidet på Marita Bo, involvert seg i beboere og strukket seg langt for enkeltmennesker. Han har kommet på besøk, og vi har blitt invitert hjem til han og Evalena. Han har gjort stort inntrykk på alle oss og beboerne har blitt veldig inspirert av hans historie og formidling av håp.  

-Staben på Marita Bo

Jeg opplevde Leiv først og fremst som en som hadde tro på mennesker. Han var raus, inkluderende og omsorgsfull. En følte seg verdifull og verdsatt i Leiv sitt selskap. Han var ikke selv en som ønsket oppmerksomhet, men dyttet gjerne andre frem. Leiv kjente «alle» og alle fikk en følelse av å kjenne Leiv. Hans tro på evangeliet og formidler av Guds nåde var klokkeklar og hans evne til å formidle har imponert meg. Leiv nådde inn til hjertene hos de han møtte. 

-Jan Dørum (foredragsholder i Marita)

Han ble gjerne med på det sosiale vi inviterte han på, både bursdager og julefeiringer i huset, og helst da sammen med Evalena. Han viste et stort engasjement for å kunne gi hjelp til «våre kvinner» og gledet seg stort når han så at de fikk et bedre liv.  

-Staben på Marita Women

Leiv var min kjære venn, storebror og åndelige far. Jeg savner han så inderlig, bare det å kunne være med han og snakke med han. Han tålte å stå sammen med folk som tenker annerledes, og gav en sjanse til folk som hadde levd på skråplanet. Han så muligheter og var alltid inkluderende.

-Stig Morten Seierstad (leder for Marita Drift)