Bente har siden 2016 vært medarbeider i Marita Women, som jobber med kvinner identifisert som mulige ofre for menneskehandel, og tilbyr hjelp både på gateplan og ved et bofellesskap på hemmelig adresse. Helt fra sin oppvekst i bedehusmiljøet i Kragerø, har Bente vært opptatt av å hjelpe mennesker. Hun flyttet til storbyen, tok utdannelse som hjelpepleier og etterhvert som metodistprest, og har mange års erfaring innen rehabilitering.
“Jeg brenner for at kvinnene skal kjenne sin verdi,” forteller Bente Gautefald Jensen.
Hva var veien din inn i Marita Women?
– Jeg har alltid visst om Maritastiftelsen. Tidligere har jeg jobbet med noen av de samme målgruppene i Evangeliesenteret og «Ny Vei omsorg og arbeidstrening», et rehabiliteringsarbeid jeg og mannen min drev i Buskerud. Og jeg møtte lederen for Marita Women, Kristin Strandengen, på et seminar og merket at vi hadde mange like tanker og drømmer. Det gikk noen år og så skulle Marita Women starte botilbud, og da tok Kristin kontakt og lurte på om jeg var interessert i å være med. Det var helt fantastisk å komme inn i Marita Women, og få lov til å jobbe med en gruppe mennesker som jeg bestandig har hatt et hjerte for.
Var dette noe du så for deg at du skulle jobbe med?
– Jeg skjønte veldig tidlig at jeg kom til å jobbe med mennesker, og hadde lyst til arbeide i sosialt arbeid og hjelpe mennesker med ulike utfordringer. Det som kanskje vekket engasjementet mitt ekstra for utsatte kvinner, var da jeg jobbet som saksbehandler på familieavdelingen ved Evangeliesenteret. Der ble jeg kjent med mange sårbare kvinner, og jeg fikk se hvor lite som skulle til for at det gikk galt, men også hvor lite som skulle til for å rette opp igjen og få til en endring. Jeg så at Gud kunne gjenopprette og reparere det som var knust, og at folk kunne få gode liv med jobb og familie. Jeg fikk se på nært hold at det finnes håp og muligheter, og en vei ut av det vanskelige og vonde. Denne erfaringen har hjulpet meg i arbeidet jeg står i nå. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da jeg begynte i Marita og de utfordringene det innebar, og det har vært en bratt læringskurve. En ting som gjorde at jeg visste at jeg var på rett sted, var da en jente sa til meg at hun for første gang i livet skjønte at hun hadde verdi. Da tenkte jeg at det å stå i dette arbeidet er verdt alt, uansett hvor mange hundre mil vi må gå med folk.
Hva vil du si er de største utfordringene i den jobben dere gjør?
– De største utfordringene er kanskje nettopp det å få damene til å tro på at det finnes en fremtid, at det finnes håp og at det finnes mennesker som man kan stole på. Mange har opplevd at mennesker har misbrukt tilliten deres på det groveste, kanskje de som stod de aller nærmest, som skulle tatt vare på og støtte dem. Vi møter damer som har opplevd å være barnebrud og at mannen har solgt dem, eller har foreldre som har solgt dem i seksuelle tjenester. Lista over vonde ting mange av dem har opplevd er lang. Når de har blitt sviktet på denne måten, er det ikke lett for dem å stole på oss heller. Derfor må vi bruke mye tid og tålmodighet for å oppnå tillit. Det er viktig at vi holder avtaler, og viser at vi mener det vi sier, og kan tilby noe så konkret som praktisk støtte og et trygt sted å bo. Vi bygger tillit ved å stå sammen med og støtte dem over tid. Det kan være krevende, men det er fantastisk å se at mye av arbeidet vi gjør faktisk nytter. En annen utfordring er at det er mange ulike kulturer i samme hus, men dette er også utrolig spennende og lærerikt. Alle har med seg sin kultur, sine tradisjoner, matkulturer og vaner. Jeg elsker denne miksen av kulturer, for jeg har i løpet av mine år i Marita Women smakt utrolig mye spennende mat, og fått en innsikt i andre kulturer. Det som kanskje er aller mest utfordrende i denne jobben, men som også har rørt hjertet mitt mest, er alle de historiene jeg får høre og forståelsen jeg får for damenes situasjon. Man forstår ganske raskt at de er mer enn det man ser.
Hvordan ser en helt vanlig arbeidsdag ut for deg?
– Min arbeidsdag er utrolig variert og det er vel nesten ingen dager som er like. Det viktigste er å være til stede for de som bor i botilbudet vårt. Vi hjelper dem med praktiske og sosiale behov og jobber for å skape et trygt miljø, ved å være mye til stede og sørge for at huset er et sted man kan slappe av og være trygg. De som kommer til oss er antatt utsatt for menneskehandel, og mange har blitt utnyttet på det groveste ved salg av seksuelle tjenester. De kan ha opplevd mye vold og ekstreme ting, og har ofte traumer. Når man er antatt utsatt for menneskehandel, kan man få en refleksjonsperiode på 3-6 måneder, hvor man får bestemme seg om man vil anmelde personen som har gjort deg vondt eller ikke. I botilbudet samarbeider vi med mange instanser, slik som Nav, UDI, Rosa og politiet, slik at de kan få best mulig hjelp med saken sin. Huset skal være et fristed, og et sted man ikke nødvendigvis alltid må snakke om saken, så det er fint å ha samarbeidspartnere som tar seg av mye av dette. Når det gjelder situasjonen på gata, har det vært spesielt tøff nå i koronatiden. Det har vært vanskelig for dem å tjene penger, samtidig som de kanskje fremdeles blir presset til å få inn samme sum penger av bakmennene som før koronaen, eller at det er forventet at de skal sende penger hjem til barn og familie. Mange står ute i 12-15 timer hver dag, og derfor holder vi fremdeles kafé og oppsøkende arbeid i gang, med gode smittevernsrutiner. Til tross for at koronaen har gitt oss noen utfordringer i forhold til å opprettholde tilbudet, så kan vi kanskje være med på å gjøre situasjonen om mulig litt lettere for damene vi har kontakt med.
Hva er det du brenner for i jobben din?
– Det jeg brenner for er at botilbudet skal være et hjem og en oase for damene, hvor de kan kjenne at livet ikke bare er håpløst og at det er noen som vil dem vel og er villige til å gå de milene som skal til for å hjelpe. Trygghet er et nøkkelord for å få dette til, for ellers slipper vi ikke til. Jeg drømmer om at Marita Women sitt arbeid kan bli enda større, for jeg ser at vi har potensiale til å hjelpe enda flere, for det er mange som ønsker og trenger hjelp. Flere av damene vi har fulgt opp i botilbudet har flyttet tilbake til hjemlandet sitt, og så vidt vi vet klarer de seg greit, ut fra de forutsetningene de har når de returnerer til hjemlandet. Vi skulle likevel ønske vi hadde mulighet til mer oppfølging etter de har flyttet fra oss. Vi snakker noe med folk over internett, men det hadde vært fint å kunne besøke dem og se hvordan de har det, og holde på noe av den relasjonen som har blitt bygget over tid. De har gjerne ikke så mange andre de kan støtte seg til, så vi ser at kontakten vi har i ettertid betyr mye. Jeg brenner for å gi kvinnene håp. Troen min på Gud betyr alt for meg, og det gjelder også i dette arbeidet. Jeg føler at det er troen som gir håp og fremtid, og det er stort å se at Gud kan gi glede og trygghet tross vanskelige omstendigheter. Mange av damene som er innom oss i kafeen og botilbudet er kristne, og troen er noe de klamrer seg til i en svært vanskelig livssituasjon. Troen er som et ankerfeste, og gir styrke til å stå i det som er vanskelig. Vi som arbeider i dette feltet hører mange tøffe historier, og jeg vet ikke om jeg hadde klart å stå i dette over tid, hvis ikke Gud hadde gitt meg denne tryggheten og håpet. Vi gjør det vi kan menneskelig sett, men det betyr veldig mye å kunne ha noe større vi kan henvende oss til. Til slutt må jeg få si at jeg føler meg utrolig privilegert som får være med i dette arbeidet. Jeg er takknemlig for alle fantastiske kollegaer i Maritastiftelsen, og for alle de fantastiske sterke damene jeg har møtt gjennom kafeen og botilbudet. Jeg er takknemlig for troen som gir et ankerfeste, og et solid grunnlag for fremtid og håp.
