Fellesskap endrer liv

Ensomhet har mange ansikter. Det er ikke alltid det synes, men det setter dype spor og frykten for ensomhet kan gjøre det vanskelig å ta nye steg i livet. Mange av dem vi møter ønsker å bryte med gamle miljøer, men frykter ensomheten. Det er sårbart å stå alene. For hva gjør man når man har forlatt sitt gamle liv, men man står igjen helt alene? Da er veien tilbake til det gamle livet ganske kort. 

I Maritastiftelsen tror vi ikke på raske løsninger. Men vi tror på mennesker – over tid. Vi tror at fellesskap er avgjørende for å få en ny begynnelse. Derfor er arbeidet vårt mer enn tiltak, det er relasjoner. Det handler om å være til stede gjennom hele prosessen og ha tro på Gud, mennesker og seg selv. Når vi sier “vi tror på nye begynnelser”, er det mer enn bare et motto. Det er et løfte om at vi skal se mennesker, bygge tillit, skape rom hvor man kan høre til og få en ny start, og vi skal gå veien sammen med dem. Fellesskapet er ikke bare en bonus, det er selve metoden. Fra Maritakafeen til Marita Women, fra bruktbutikkene til forebyggende: vi jobber for å se mennesker, bygge broer og være et fellesskap for den som ikke har et. 

Trygge bofellesskap

Et hjem er mer enn et tak over hodet. For mennesker som har levd i utrygge omgivelser, med rus, vold, utnyttelse eller andre former for omsorgssvikt, kan det å bo i et trygt fellesskap med tett oppfølging være selve forutsetningen for å få livet på rett kurs. I både Marita Women og Marita Bo er bofellesskapet et sosialt miljø der tilhørighet, trygghet og relasjoner står i sentrum.

Forskning viser en tydelig sammenheng mellom følelsen av stedstilhørighet og livskvalitet. En studie fra Universitetet i Agder (Friesinger m.fl., 2022) fant at voksne som føler seg hjemme der de bor, også rapporterer høyere tilfredshet med livet, mer mening og større glede. Det aller viktigste for å skape denne stedstilhørigheten, ifølge forskerne, er det sosiale miljøet: å ha mennesker rundt seg som man kan stole på, møtesteder der relasjoner kan bygges, og føle seg akseptert. Ensomhet, på den andre siden, henger direkte sammen med lavere tilhørighet og redusert livskvalitet. 

Dette samsvarer med erfaringene fra både Marita Women og Marita Bo. Her møter vi mennesker som ofte har opplevd grov svikt fra både nærpersoner og systemer. Marita Women jobber med kvinner og transpersoner med prostitusjonserfaring, samt mulige ofre for menneskehandel. Mennesker som ofte har opplevd de groveste tillitsbrudd og som nå står ved et veiskille i livet. Marita Bo jobber med unge voksne som er i en vanskelig livssituasjon som ønsker å bli rustet til å ta ansvar for eget liv gjennom gode valg, oppleve mestring og bli tryggere på seg selv. I både Marita Women og Marita Bo bærer mange på traumer som gjør det vanskelig å tro at man fortjener et nytt liv. Derfor handler ikke oppfølgingen bare om praktiske gjøremål, som hjelp til NAV, bolig, eller vaskemaskinen, men om å bli møtt med respekt, varme og tillit.

Små øyeblikk kan bety alt: Et ekte «Hvordan går det?» i døra, en kopp te servert uten agenda, en bekreftelse på at man er ønsket. I slike fellesskap kan det som i utgangspunktet er et tiltak, bli et hjem. Å bli sett som et menneske, ikke som en diagnose, en dom, eller en fortid, kan være det som bryter en livslang opplevelse av å være feil. 

Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at sosial støtte kan redusere risikoen for følelsesflukt gjennom rus eller isolasjon. Å omgi seg med mennesker som tåler følelsene våre, er helsefremmende. I Marita Women og Marita Bo skapes nettopp slike relasjoner – gjennom struktur, hverdagsnærhet og tilstedeværelse. Noen beboere blir kort tid, andre i flere år. Noen har med seg barn, andre trenger støtte til å klare overgangen fra institusjon til selvstendighet. På side 8 kan du lese Tessy sin opplevelse av å bo hos Marita Women i fire år.

Bofellesskapene i Maritastiftelsen rommer både sårbarhet og styrke. De tilbyr en sosial kontekst der man får tid og rom til å slå rot – og kanskje for første gang kjenne på ekte tilhørighet. I en tid hvor mange hjelpetiltak blir fragmenterte og tidsbegrensede, minner Marita Women og Marita Bo oss om at endring først skjer når mennesker får bli i et fellesskap lenge nok til å kjenne seg hjemme. 

Sosiale møteplasser for de marginaliserte 

Midt i Oslo sentrum har Maritakafeen vært et viktig lavterskeltilbud gjennom snart tre tiår. I møte med mennesker som lever med rusproblematikk og utenforskap, har kafeen vært et sted for ro, samtale og fellesskap – et sted der mennesker blir møtt som mennesker. Kafeen ble startet i 1996 som et svar på et behov: behovet for et trygt sted å være, et sted å bli sett og møtt, og ikke minst et sted å bli spurt hvordan man egentlig har det. Gjennom samtaler, enkel servering og tilstedeværelse, har tilbudet vært en motvekt til opplevelser av stigmatisering, ensomhet og utenforskap.

I rapporten Humanitære behov i Norge (SSB, 2022) fremheves personer med alvorlige rusproblemer som en av de mest marginaliserte og utsatte gruppene i landet. Rapporten viser at mange i denne gruppen lever med dårlig fysisk og psykisk helse, høy dødelighetsrisiko og lav opplevd livskvalitet. Tall fra tidligere undersøkelser viser at tre av fire rusavhengige pasienter beskrev sin livskvalitet som «dårlig» eller «svært dårlig», og mer enn halvparten hadde symptomer på depresjon eller angst (Müller, Skurtveit & Clausen, 2016). SSB peker også på at dette er en gruppe som i liten grad fanges opp av de vanlige levekårs-undersøkelsene, og derfor ofte havner utenfor politisk og tjenestemessig prioritet.

I tillegg til helseutfordringer opplever mange rusavhengige utbredt sosial stigmatisering og diskriminering. En rapport fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM, 2024) viser at mange med rusbakgrunn blir møtt med negative holdninger og fordommer i møte med helsevesen, politi og andre offentlige tjenester. Flere forteller om avvisning, mistenkeliggjøring og mangel på verdig behandling. Slike erfaringer kan forverre helsetilstanden, redusere viljen til å oppsøke hjelp og bidra til ytterligere utenforskap.

Det er nettopp i dette landskapet Maritakafeen har sin funksjon. Kafeen tilbyr ikke behandling eller tiltak i tradisjonell forstand, men et trygt og oppbyggende fellesskap basert på respekt og tillit. Mange av gjestene har mistet tillit til systemet, men finner en plass hos oss hvor de kan lande, om så bare for en kopp kaffe og en god samtale. Samtalene handler ofte om tro, håp og fremtid. Noen ganger leder de til praktisk hjelp og henvisning til rehabilitering. Andre ganger er det tilstrekkelig å bare bli møtt med et ekte blikk og et oppriktig «Hvordan har du det?».

De siste to årene har Maritakafeen i Oslo stått uten egne lokaler. Likevel har arbeidet fortsatt i Oslos gater. Ansatte og frivillige har oppsøkt mennesker der de er, med noe varmt å drikke, varme måltider og nære samtaler. Erfaringen har bekreftet at det relasjonelle arbeidet og den menneskelige tilstedeværelsen er selve kjernen i tilbudet. 

Også på Gjøvik driver Maritastiftelsen en kafé, men med en litt annen form. Marita Gjøvik er et ettervernssenter midt i gågata, samlokalisert med en bruktbutikk. Her møtes mennesker som er i en ny startfase etter store endringer i livet. Gjennom arbeidstrening, aktivisering og tett oppfølging skapes det struktur og mening i hverdagen. Kafeen og fellesskapet er rusfritt. Her tilbys også selvhjelpsgrupper for både brukere og pårørende, samt samarbeid med lokale aktører innen rus og psykisk helse.

Visjonen bak arbeidet på Gjøvik er tydelig: Ingen er skapt for utenforskap. Kafeen skal være et sted hvor mennesker fra alle samfunnslag møtes, fra rusmiljø og rehabilitering til næringsliv, politi og kultur. «Vi ønsker å rive ned murer av fordommer og møtes i en arena grunnet på nestekjærlighet,» sier medgrunnlegger Stig Morten Seierstad. I tillegg til kafeens vanlige drift, organiseres det aktiviteter som filmkvelder, treningsøkter og felles utflukter, fordi felles opplevelser styrker relasjoner og bygger selvfølelse.

Felles for kafeene er det relasjonelle fokuset. For mennesker som kan oppleve seg uønsket i offentlige rom, stigmatisert i helsesystemet eller utrygge i egne relasjoner, kan et varmt rom, en ærlig samtale og et fast «du er velkommen her, akkurat som du er» være det første steget mot en ny start.

Fellesskap som forebygger kriminalitet

Kriminalitet blant barn og unge har fått stor oppmerksomhet i offentligheten de siste årene. Selv om kriminalitetsnivået generelt har sunket siden tidlig på 2000-tallet, viser ferske tall fra Oslo kommune og Oslo politidistrikt (2025) en økning i voldskriminalitet blant ungdom i alderen 15–17 år. En studie (Aker, 2025) viser at unge med høy status i kriminelle miljøer ofte opplever sterk ensomhet. Deres status er knyttet til rollen de har som kriminelle, og denne rollen skaper avstand til jevnaldrende og en sårbarhet som få utenfor miljøene ser.

Det er nettopp i denne komplekse virkeligheten det forebyggende arbeidet møter ungdom. Gjennom å besøke skoler, fengsler og gjengmiljøer blir tusenvis av unge møtt hvert år møtt av vårt forebyggende team. Marita Forebyggende forsøker ikke å gi enkle løsninger eller ferdige svar, men deler egne erfaringer fra et liv i rus og tung kriminalitet, samt stiller spørsmål som åpner opp for refleksjon og ærlige samtaler. Målet er å hjelpe ungdommene til å forstå valgene sine og fellesskapene de søker seg mot og hva disse miljøene krever av dem. Noen av ungdommene har aldri rørt en joint, andre soner sin tredje dom. “Vår jobb er å vise at det finnes andre veier, og ha tro på en ny begynnelse for den ene,” sier Stig Morten Seierstad, som jobber i det forebyggende arbeidet. 

Vold, rus og kriminalitet har ikke bare konsekvenser for samfunnet rundt, men gir også ungdommene selv en destruktiv livsbane med økt risiko for psykiske problemer, ensomhet og sosial isolasjon. Mange av ungdommene de møter ønsker å bryte med gamle miljøer, men de frykter ensomheten. Det er sårbart å stå alene. For hva gjør man når man har forlatt sitt gamle liv, men man står igjen helt alene? Da er veien tilbake til det gamle livet ganske kort. Derfor er tett oppfølging, jobbtilbud og bofellesskap avgjørende elementer i det forebyggende arbeidet for at de unge skal klare overgangen til et nytt liv. 

Denne langsiktige, relasjonelle tilnærmingen viser seg avgjørende. For mange ungdommer er det første gang noen har tro på at de kan få til noe godt, eller dukker opp uke etter uke. Og når ungdommene tør å bli med på reisen, kan møtepunktene bli et vendepunkt hvor de blir sett som hele mennesker og ikke bare som en brikke i et spill på gata. I møte med ensomhet og kriminalitet tilbyr Marita Forebyggende et rom hvor ungdom får oppleve at fellesskap ikke må koste dem friheten, men tvert imot kan gi dem den tilbake.

Et annet viktig aspekt ved forebygging er å støtte mødrene til barn og unge i risikogruppen. Takket være gaveinntekter fra julekampanjen og våre faste givere har vi det siste halve året kunne utvide det forebyggende arbeidet til også å inkludere mødrene. På Mortensrud samles kvinner med ulik bakgrunn, men med én felles drivkraft: et sterkt ønske om å være en positiv kraft i egne barns liv.

Gjennom disse samlingene får mødrene både kunnskap, støtte og fellesskap. De får møte fagpersoner, tidligere kriminelle og andre i lignende situasjoner, stille spørsmål, dele erfaringer og lære mer om hvordan de kan forstå og forebygge risikoatferd hos barn og ungdom. Mødrene får et større nettverk å lene seg på når livet er vanskelig og sårbart. Ved å styrke foreldrene styrker vi også ungdommene, og bidrar til at færre ungdommer unngår å havne i rus og kriminalitet. 

Det forebyggende arbeidet handler om å vise at det finnes fellesskap som bygger opp i stedet for å bryte ned. At tilhørighet og trygghet ikke trenger å koste alt. At det finnes mennesker som tåler hele deg.

Fengslene er også et viktig område for Maritastiftelsens forebyggende arbeid, for å hindre at de går tilbake til et liv i kriminalitet. I fengslene møter vi både ungdom og voksne med korte og lange dommer. Gjennom samtaler, fellessamlinger, personlig oppfølging og praktisk hjelp med å finne arbeid etter endt soning, bidrar det forebyggende teamet til å redusere opplevelsen av håpløshet og utenforskap bak murene. I en hverdag som ofte er preget av nedstenging, venting og uforutsigbarhet, representerer disse møtene et sårt tiltrengt pusterom og en påminnelse om egenverdi og fremtidshåp.

Statistikk fra Oslo Economics (2023) viser at den typiske innsatte i dag har begått mer alvorlig kriminalitet enn tidligere, og at mange soner under forhold som innebærer å sitte alene på cellen sin mer enn 22 timer per dag over lengre perioder og i tillegg har begrenset fellesskap. I 2022 var det fortsatt 24 avdelinger i norske fengsler hvor innsatte i snitt hadde mindre enn 8 timer utenfor cellen daglig. Oslo Economics (2023) oppgir at mangelen på fellesskap i norske fengsler er særlig knyttet til såkalte eneromsavdelinger, som er avdelinger uten direkte tilgang til fellesarealer. Her må all aktivitet skje i egne lokaler, noe som krever ekstra ressurser og logistikk. Mange av disse avdelingene er mottak eller varetekt, og huser innsatte som av ulike grunner ikke kan delta i ordinært fellesskap. Likevel sitter det også mange her som kunne hatt utbytte av mer samvær, og tilgang til fellesskap er derfor viktig også på disse avdelingene. Å være isolert er dokumentert å gi alvorlige skadevirkninger på psykisk helse, og innsatte med eksisterende lidelser er særlig sårbare (Cramer, 2014). Dette er spesielt bekymringsfullt i lys av at 75 prosent av kvinnelige og 59 prosent av mannlige innsatte har en historikk med psykiske lidelser (Svendsen m.fl., 2023).

Maritastiftelsen samarbeider tett og godt med kriminalomsorgen i dette arbeidet, og er takknemlig for tilliten og tilretteleggingen som gjør det mulig for oss å være til stede i de innsattes liv. For mange innsatte er det første gang noen besøker dem for deres egen del, og ikke for å kontrollere eller behandle, men for å lytte. Det handler ikke bare om å redusere soningens belastning, men også om å legge et grunnlag for et liv etter fengsel. Det å bli sett, hørt og møtt med respekt kan være avgjørende for at en innsatt skal tro at forandring er mulig. 

Trygge og inkluderende arbeidsplasser

I Maritastiftelsens bruktbutikker i Oslo (M&E Second Hand), Mjøndalen og Gjøvik (samarbeid med Ny start i Øst) får mennesker i ulike livssituasjoner muligheten til å bidra, bli møtt med tillit og være en del av et fellesskap. Gjennom frivillighet, arbeidstrening, soning, veiledning eller utvidet oppfølging får mennesker muligheten til å jobbe i et inkluderende arbeidsmiljø med lave terskler og trygge rammer. I butikkene er det rom for å prøve, for å feile, og kanskje viktigst av alt for å kjenne at man trengs.

Tilhørighet er et grunnleggende menneskelig behov. Å føle seg som en del av et fellesskap hvor man blir bekreftet, respektert og forstått for den man er, er helsefremmende og forebygger både psykiske og fysiske plager (Verdensdagen, 2022). Noen av de som kommer til Maritastiftelsens bruktbutikker har erfaringer med utenforskap, stigma eller usikkerhet knyttet til egen mestring. Her får de ikke bare en oppgave, men de får et sted hvor det merkes når de er borte, og hvor noen gleder seg til å se dem igjen.

For noen er dette den første tilknytningen til arbeidslivet etter en lang pause. Det kan være skummelt å ta det første steget tilbake, særlig for dem som tidligere har blitt møtt med fordommer, mistillit eller ekskludering. En undersøkelse av arbeidstilsynet (2020) viser at omtrent 86 000 personer opplever mobbing på jobb hver måned. Verdensdagen (2022) opplyser om at hver tredje arbeidsgiver er usikker på om ansatte med funksjonsnedsettelse er en like stor ressurs som «alle andre». Samtidig viser verdensdagen (2022) at mangfoldige arbeidsplasser er mer kreative, yter bedre og har en mer variert arbeidshverdag. Eldre mennesker opplever særlig mening i hverdagen når de har gode sosiale relasjoner (Verdensdagen, 2022). I Maritastiftelsens bruktbutikker møter vi pensjonister som fortsatt ønsker å bidra, og som finner både rytme og fellesskap i arbeidsdagen. Noen savner jobbhverdagen, andre kommer først og fremst for det sosiale, men felles for alle er behovet for å være en del av noe.

Bruktbutikkene er derfor mer enn en butikk. De er en sosial møteplass, et arbeidsfellesskap og et sted for livsmestring. Her bygger man ikke bare kompetanse og rutiner, men relasjoner og selvfølelse. En studie (Allen, 2018) viser at frivillighet og det å gi til andre er sterkt knyttet til økt livskvalitet og selvtillit. Når man får bidra til noe større enn seg selv, blir det lettere å finne mening i hverdagen, uavhengig av bakgrunn eller nåværende livssituasjon.

I en hverdag hvor mange fortsatt står utenfor arbeidslivet, tilbyr bruktbutikkene et konkret alternativ. Her handler arbeid ikke bare om effektivitet, men om anerkjennelse. Her handler fellesskap ikke bare om å dele ansvar, men om å bli sett. Og her handler verdighet ikke bare om hva du gjør, men om at du er velkommen, akkurat som du er.

Et trygt fellesskap for ungdom

I en tid hvor mange unge kjenner på ensomhet og utenforskap, er det avgjørende å skape møteplasser som er både trygge, rusfrie og meningsfulle. Marita Ung er nettopp det – et sosialt og musikalsk fellesskap midt i Oslo sentrum. Her får ungdom utvikle seg, prøve seg, og finne sin plass på scenen og i et fellesskap.

Hver fjerde ungdom i Norge føler de ikke har noen å snakke med når livet er tøft (Verdensdagen, 2022). 41 prosent av norske studenter at de har få eller ingen venner. Dette viser hvor viktig det er med lavterskelarenaer der unge får være seg selv, møte andre og oppleve mestring. Marita Ung tilbyr gratis musikkverksted, hvor ungdom lærer instrumenter, spiller i band og avslutter semesteret med konsert. Flere ganger i året arrangeres også hytteturer for å styrke fellesskapet. På fredager møtes de på Sub Café, som er en rusfri møteplass med spill, øvingsrom og arrangementer som Åpen Scene og Mario Kart-turneringer.

De ansatte i Marita Ung ser hvordan ungdommene blomstrer. Noen kommer for å spille trommer. Andre for å få et sted å være. Det handler ikke om prestasjon, men om tilstedeværelse. Og om å bli møtt. For mange er dette stedet der man for første gang kjenner at man er ønsket, ikke bare for det man gjør, men for den man er.

Ensomhet kan brytes

Ensomhet rammer ikke bare gamle mennesker på sykehjem. Den rammer unge, midt i skolegården. Den rammer rusfrie som prøver å starte på nytt. Den rammer hun som ikke har noen å ringe. Når livet er vanskelig, kan ensomheten forsterke alt. Det vet vi. Men vi vet også noe annet: At et oppbyggende og trofast fellesskap kan bryte mønstre, endre retning og gi nytt mot. 

I Maritastiftelsen ser vi dette hver uke. Når en ungdom kontakter oss fordi han vil ut av kriminalitet. Når en mamma møter opp til en samling, selv om hun gruer seg. Når en gjest i Maritakafeen sier «vi sees neste uke». Fellesskap er ikke bonus i arbeidet vårt. Det er hele poenget. Det er i møte med mennesker at vi har tro på nye begynnelser.