Tekst: Tåran Reindal  | Foto: Martin Rosenhoff

Historien begynner med at Josef ringer Leiv Holstad, og spør om han kan få hjelp i Norge til å komme ut av rusmisbruket. Josef hadde tidligere fått hjelp ved Maritacenteret i Danmark, men av ulike årsaker fikk han en sprekk. Han hadde kommet opp i 200 ml metadon (tilsvarende 40 metadontabletter), i tillegg til piller og alkohol. Han var nedkjørt og desperat, og telefonen til Leiv var hans siste håp.

Det var ingen steder som var villige til å ta ham inn fordi han var på alt for store doser med metadon. I Norge krevde de at han skulle være på 20 ml daglig for å komme inn på nedtrapping. I samarbeid med Jens, som var leder i Marita Danmark, skaffet de metadon fra en lege og gjorde nedtrapping på egenhånd. Han trappet seg ned til null fra de ekstreme dosene bare på fem dager. Kort tid etter gikk turen mot Oslo og Kimmerud Gård for rehabilitering.

Josef tenkte mye på sønnen sin Joe som fremdeles levde som rusmisbruker i Danmark, og han måtte prøve å hjelpe ham.

– Da jeg noen dager etter tok i mot ham på Oslo sentralstasjon for å kjøre ham til Kimmerud, spurte jeg om det hadde vært tøft, forteller Leiv. – ”Ikke så slemt, men jeg har jo ikke sovet rett meget”, svarte Josef. Da Josef ankom Kimmerud, skulle de på tur til et konferansested på fjellet. Straks Josef kom inn døren, besvimte han rett foran lunsjbordet. De andre fra Kimmerud kastet seg over han, og ba til Gud, og han ble helbredet på stedet. Fra dette øyeblikket var ikke rusen hans største kjærlighet, men Jesus.

”Jesus elsker deg”

Josef tenkte mye på sønnen sin Joe som fremdeles levde som rusmisbruker i Danmark, og han måtte prøve å hjelpe ham. – Jeg bombarderte Joe med ”Jesus elsker deg” på Facebook. Han måtte slette det hele tiden, for han hadde jo mange venner som synes dette var veldig rart, forteller Josef med et smil. – Jeg måtte bare fortelle han at Jesus er god, og at han er frelst ved nåde og tro. Jeg følte meg medskyldig for Joes misbruk, vi ruset oss jo sammen i perioder. Det var for tøft å se han leve det livet, sier Josef.

Joe hadde i likhet med sin far tidligere fått hjelp ut av misbruket, men likevel skled det ut igjen. – Jeg begynte å henge med feil folk. Plutselig var jeg medlem av en gjeng, forteller Joe. Han ble en del av en stor organisert gjeng, noe lignende A og B gjengen som vi har i Norge. – På et tidspunkt helte jeg bensin over armen min og tente på. Jeg havnet på lukket avdeling, og lå i belte lengre enn noen har gjort før eller siden i Danmark, forteller Joe.

Etter en stund klarte Josef å få Joe opp til Norge, og inn i rehabilitering på Kimmerud. – De var skeptiske til at jeg skulle komme, fordi jeg kanskje ville smadre alt, forteller Joe. Han ble på Kimmerud Gård i 11 måneder, og opplevde som sin far å bli fri fra rusen der. – Bjørn Erik Jensen, som var leder på Kimmerud, betyr veldig mye for meg og har blitt en god venn. Kona hans Bente er blitt som en mamma for meg. Hjelpen deres har betydd utrolig mye, forteller Joe.

Arbeidspraksis i Marita Brukthandel

Joe begynte å jobbe i Maritas Brukthandel i Mjøndalen mens han var på Kimmerud, og ble der i arbeidspraksis i to år. – Jeg kjørte fem mil hver vei på moped i alt slags vær for å komme meg på jobb og tilbake, sier Joe og ler. – Jobben min på brukthandelen har hatt en stor betydning for hvor jeg er i dag . Det hjalp meg til å komme opp om morgenen, til å få disiplin og komme tidsnok. Tilbakemeldingen jeg har fått er at jeg i starten ofte hadde dårlige dager, men at dette ble sjeldnere mot slutten.

Martin L.E. Rosenhoff, som er leder i brukthandelen, blir med i samtalen og nikker samtykkende til det Joe sier. – Ja, de dårlige dagene ble mindre og mindre hyppige, bekrefter Martin. Vi merket veldig godt hvordan Joe hadde det med en gang han kom inn døra. Hadde han en dårlig dag var han avvisende på fysisk kontakt og ville ikke gi en klem, sier Martin. – Vi tok hver dag som den kom, og hadde mål om dette skulle være et sted han skulle være lenge. Joe hadde jo aldri vært i en jobb mer enn tre måneder, fordi han stakk med en gang han ble lei. Vi måtte hjelpe ham til å kunne forplikte seg, selv på de dårlige dager, sier Martin.

Hvorfor pleide du å stikke etter kort tid, Joe?- Jeg skiftet alltid ut omstendighetene, fordi jeg ville ha noe nytt og spennende. Jeg tenkte bare på hva jeg kunne få ut av det, og det ble jo veldig egoistisk, svarer Joe. – Jeg skiftet også alltid ut omstendigheter og venner, så det har han kanskje lært av meg, sier Josef. Ble det en konflikt eller kjedelig, så gikk jeg videre.

Nær relasjon gjennom tykt og tynt

Hvis dere ser litt tilbake i tid, hvorfor ble dere begge rusmisbrukere? – Jeg vet hvorfor jeg ble misbruker, svarer Josef uten å måtte tenke seg om. – Det var fordi jeg var ensom. Morfinen fikk bort den følelsen. Wow, nå er du ikke alene, tenkte jeg. Morfin har vært mitt største fengsel og lengsel. Den la lokk på smerten og ensomheten. – Det er mange grunner til at jeg begynte å ruse meg, svarer Joe. Den største grunnen var kanskje opplevelsen av å bli sviktet. Faren min valgte morfin over meg, moren min valgte alkohol. En annen grunn var at jeg visste at det jeg gjorde var feil, og jeg brukte rusen til å dempe den følelsen. I 1995 ble jeg troende etter at jeg og far ble bedt for, og etter det hadde jeg Jesus i hjertet, men fortsatte med min egoistiske og til tider kriminelle livsstil. Det ble et stort spenn mellom det jeg følte var riktig, og det jeg faktisk gjorde. Det var litt som om Jesus skrek inni meg: Ikke gjør det!

Det virker som dere har hatt en nær relasjon gjennom alt dette. Hvordan har dere klart det? – Jeg har alltid sett opp til far uansett hvordan han har vært, svarer Joe. Min far har søkt mye tilgivelse hos meg, men jeg har sagt at det ikke er noe å tilgi. Med min mamma har det vært vanskeligere med tilgivelse, og det tok mange år etter at hun døde at jeg kunne gi slipp på det. Jeg tror det er fordi mamma ødela mange ting med mine halvsøsken.

– Jeg var en god far i de første årene Joe var født, så kanskje det la et godt grunnlag for relasjonen vår, sier Josef. Joe er mye ærligere enn meg, mer enn jeg er ærlig ovenfor meg selv, så han skal ha mye av æren for at vi er så nære. Men selv om vi alltid har hatt en nær relasjon, så har vi også elsket stoffene veldig høyt. Det har selvfølgelig vært utfordrende for forholdet vårt. – Vi har alltid vært åpne med hverandre, og sagt ting som det er. Kanskje det er derfor vi ikke har hatt behov for noe stort oppgjør. Vi krangler nesten aldri. Jeg har alltid visst at han var glad i meg, sier Joe. – Følelsen av å bli elsket er jo det største, legger Josef til.

Et nytt liv i Norge

Både Josef og Joe har blitt i Norge, og har startet et nytt liv med blanke ark. Hva driver dere med nå? Du er jo ferdig i arbeidspraksis Joe, har du fått deg jobb? – Ja, jeg har fått en jobb som jeg trives veldig godt med, i et firma som importerer barneseter. Da jeg flyttet fra Kimmerud, giftet jeg meg med en norsk jente og har fått barn. Det å være gift har lært meg at jeg må legge ned noe av min vilje, det er som en rehabilitering nummer to. Det koster mye, men det er verdt å stå støtt, svarer Joe. Jeg har jobbet hardt for å komme dit jeg er. Det er tøft å være nøktern, være mann, pappa, jobbe, trene – alt som kanskje kommer naturlig for andre. Alt dette skjedde jo på bare tre år, men jeg finner trygghet i at Gud er med oss, forteller Joe. Hva med deg Josef? – Jeg jobber på et rehabiliteringssenter Nappane i Bergen, og hjelper narkomane ut av misbruket. Jeg er forlovet med en flott kvinne som ikke har vært misbruker selv, det gjorde jeg et bevisst valg om. I fremtiden drømmer jeg om å starte et barnehjem i Afrika, eller å bli sykehusklovn. Det ene utelukker egentlig ikke det andre, smiler Josef.

Jesus har betydd alt

Når dere ser tilbake på livet, og der dere er nå: hva betyr troen på Jesus for dere? – Jesus har betydd alt, svarer Joe. – Jesus har reddet livene våre, legger Josef til. – Ja, og Jesus har brukt Maritastiftelsen både i Danmark og i Norge til å hjelpe oss. De folkene som jobber her og gir livet sitt til dette er fantastiske, sier Joe. Maritastiftelsen er grunnen til at vi er i live og sitter her i dag. – Jeg skjønte på et tidspunkt at hvis jeg lever ut fra de prinsippene som står i Bibelen, så får jeg det godt, sier Josef. Det betyr ikke at man ikke har dårlige dager. Som tidligere rusmisbruker må man alltid være forberedt på at man kan komme til å tenke på rus igjen, det forsvinner ikke automatisk når man blir kristen.

– Jeg opplever ofte Jesus gjennom mennesker. Å være sammen med mennesker som har dedikert seg til Jesus, har lært meg masse om hvem Gud er. Jeg vet at Jesus elsker meg. Gud er jo den viktigste grunnen til at jeg og min far er der vi er. Folk har hatt tro på oss i Maritastiftelsen, som jeg ikke har møtt noe annet sted. Det må være Gud, sier Joe. – Ingen trodde vi skulle klare oss, men de åpnet dørene likevel. De tok en sjanse på oss, sier Josef med takknemlighet.