På et lite kontor gjemt blant mengder av varer i hjørnet av M&E Brukthandels 2000 kvadratmeter, møter jeg en medarbeider med et stort hjerte og et varmt smil som strekker seg helt opp til pannen.
Ingar Hansen er en 58 – åring fra Bærum, med mye energi og engasjement som smitter over på alle rundt ham. Med 32 år bak seg i forsikringsbransjen, er jeg nysgjerrig på hvordan han endte opp som arbeidsleder i Maritastiftelsen.
Ingar Hansen er en 58 – åring fra Bærum, med mye energi og engasjement som smitter over på alle rundt ham.
Du må nesten begynne med å fortelle meg hvordan du endte opp som medarbeider i Marita, for det var kanskje ikke en selvfølge for noen år siden?
-Nei, det var ganske tilfeldig at jeg endte opp her. Jeg satt en dag i 2018 og leste avisen Korsets Seier, og der var det en annonse som etterspurte ansatte til oppstart av ny bruktbutikk i samarbeid med Erikshjälpen. Jeg tenkte ikke så mye over det der og da, for jeg hadde en god jobb i forsikring, og trivdes godt med det.
-En stund senere dro vi til hytten, og hadde med oss avisen. Jeg bladde opp og så annonsen igjen, og kjente at dette var interessant. Jeg snakket med kona om at jeg egentlig hadde lyst til å gjøre noe annet de siste årene før jeg ble pensjonist, som handlet om å hjelpe mennesker på en litt annen måte enn det jeg var vant til fra min jobb.
-Jo mer vi snakket om det, jo mer fikk jeg lyst. Jeg var på ferie på fjellet, men kunne ikke vente med å ta kontakt, så jeg ringte nummeret i annonsen. Jeg endte opp med å snakke med daglig leder Dag Jacobsen, og han spurte om jeg ville komme inn for en prat. Jeg satt jo på fjellet 25 mil unna, men det glapp ut av meg at jeg kunne komme dagen etter. Det endte opp med at jeg kjørte helt til Oslo midt i ferien, for å finne ut om dette kunne være noe.
Det sier jo litt om hvor interessert du ble i dette arbeidet. Hvordan var prosessen med å få jobb i Marita?
-Jeg søkte på jobben, og fikk prøve meg som vikar i bruktbutikken i Markveien to dager i uken, som sjåfør for transport av varer. Jeg hadde blant annet med meg en gutt fra Marita Bo, som var i arbeidstrening, og dette ble en bekreftelse på at jeg var på rett sted. Etter hvert ble det klart for M&E butikk på Ensjø, og jeg begynte å jobbe der med å bygge opp butikken. Siden den gang tror jeg vi har båret inn minst 100 tonn med varer, og det er fremdeles spennende. Jeg har vært veldig heldig som har fått bli kjent med mange flotte mennesker, og har kollegaer jeg liker veldig godt.
Hva er det du liker så godt og brenner for med jobben?
-Jeg vil gjerne at de som kommer inn døra her, skal få hjelp til et godt liv. Her er det mange med ulik bakgrunn, og om det er ettervern fra rus eller språkpraksis, pensjonister som vil hjelpe til eller folk med ulike psykiske utfordringer, spiller ingen rolle for meg. Jeg håper vi kan heie alle frem, hjelpe dem til å komme tilbake i arbeidslivet, kanskje få med seg en CV og en attest som gir de selvtillit og mulighet til å få en fast jobb. Vi har rom for de fleste, og det er sjelden noen ikke kan være her.
-Folk har ulike behov, men jeg tror det som gjelder alle, er at man trenger å bli sett og at noen sier hei og spør hvordan det går. Det er kanskje enkle greier, men kan bety mye for folk som er ensomme og står uten særlig nettverk. Skulle nesten ikke tro at det var så mye ensomhet i et så rikt land, men det er overraskende mye blant både unge og gamle. Hvis vi i Marita kan være en liten sosial arena for mennesker, så er det veldig flott!
-Jeg liker veldig godt å jobbe med alle folkene, og det er også givende å jobbe med gjenbruk. 95 % av varene vi får inn i butikken er flotte ting, som folk ikke vil ha lenger eller levert på gjenbruksstasjonen. Det blir skatter for oss, og det er jo også bra for miljøet at brukbare ting blir solgt videre til noen som trenger det.
Det må jo være litt utfordrende en gang i blant også?
-Ja, vi jobber jo med flere som er i en vanskelig fase i livet. En gang sa jeg til en gutt at han aldri kom til å bli så gammel som meg, hvis ikke han sluttet med rus. Jeg sa det ikke fordi jeg ville skremme han, men fordi jeg så gjerne ville at han skulle få et bedre liv og tilby han hjelp. Det er vondt å se når rusen tar overhånd for folk. Vi gir folk gjerne mange sjanser, men vi må også verne alle andre som er her også.
Hva er din motivasjon for å stå på videre, selv om det kan være tunge tak?
-Jeg ønsker å bidra til at folk kan mestre livet sitt bedre. Det er ingen av oss som danser på en sky gjennom livet. Det kan kanskje se bra ut på utsiden, men alle har ting de strever med, noen bare skjuler det mer. Jeg tenker sånn sett at det er en fordel å ha opplevd en del, for da blir det lettere å relatere til hvordan de har det og dele av sin erfaring.
-Humor er også et godt verktøy, selv om det kan være flere som strever og har det tøft i arbeidsfellesskapet vårt. I forsikringsbransjen opplevde jeg flere ganger at humor kunne være en godt måte å avvæpne og roe ned en situasjon. Vi kan ha godt av å le av oss selv innimellom.
-Det er også verdifullt og fint å se at noen av de som har fått hjelp av oss, hjelper andre videre. Det er flott når folk som har kjempet seg igjennom mye, blir frivillige og ressurssterke medarbeidere. Det gjør arbeidet veldig meningsfullt.
