«Jeg har sett hvordan kriminalitet knuser familier,» sier Sebastian Stakset foran et rom fullt av ungdommer. «Hvordan det river ned alt rundt deg, og hvordan det etterlater bare ensomhet og frykt. Men jeg har også sett hva som skjer når vi møter hverandre med kjærlighet og forståelse. Jeg fikk en ny sjanse fordi noen brydde seg om meg. Og det er derfor jeg står her i dag, for å vise at det alltid finnes en vei ut, alltid finnes håp.» Man skulle tro at norsk ungdom ikke kan relatere til det brutale Sebastian deler, men det er feil. For 40 år siden startet Leiv Holstad Maritastiftelsen for å forebygge rus og kriminalitet blant unge. I dag er stafettpinnen gitt videre til blant annet Stig Morten Seierstad, Sebastian Stakset, Truls Petter Andersen og Betz Assefa og resten av teamet. De møter ungdom der de er, gir håp, og snakker med innsatte, politikere, politi, foreldre og fagfolk. De siste to ukene har vi fulgt disse gutta. Her er en liten smakebit av hva det forebyggende arbeidet i Maritastiftelsen er.
Stig Morten Seierstad ser kanskje skummel ut, men han er snill som et lam, i hvert fall de siste 15 årene. Vi sitter i bilen på vei til neste stoppested, og jeg spør han hvorfor han jobber med dette. «Jeg kan ikke gjøre noe annet enn dette. Jeg hadde aldri vært her hvis ikke én person så meg.» Stig Morten levde i mange år et liv med vinningsforbrytelser og det endte til slutt opp med en episode som førte til flere års fengsel for kidnapping og grov vold. «Da jeg var på bunnen tenkte jeg at jeg måtte flytte til Nord-Norge og bli en enstøing. Jeg var såpass dypt involvert i kriminalitet, at det bruddet med kriminalitet jeg hadde, kom til å være til fare for alle andre. Jeg trodde aldri jeg ville ha noe med familien min å gjøre igjen. Men sannheten satte meg virkelig fri. Da jeg satt i fengsel møtte jeg Trond, som senere ble svigerfaren min. Han ledet fengselsarbeidet i Maritastiftelsen og var annerledes enn de andre som kom inn i fengselet. Han kom ikke for å dømme, men for å dele. Han var jordnær og snakket om livet sitt på en måte som traff meg.
Han viste bilder av kona si, barna sine og levde livet sitt med kjærlighet, ærlighet og tillit. Det var Trond som ga meg troen på at jeg kunne forandre meg. Han hjalp meg til å kunne ta de første stegene bort fra det livet jeg hadde levd.»
For Stig Morten handler det om å se den ene personen – å se bakenfor fasaden og frykten, å se mennesket. «Det handler ikke om store folkemengder eller imponerende taler. Det handler om én person. Trond så meg da ingen andre gjorde det, og han fikk meg til å føle at jeg hadde verdi. Jeg vet hvor mye det kan forandre et menneske å bli sett, å bli elsket når man ikke fortjener det. Hvis jeg kan gi én person den følelsen, så er alt verdt det. Tenk på det ene barnet som nå har en far som endelig er til stede. Hvis alle bare hadde betydd en forskjell for én person, tenk hvor mange liv som ville blitt snudd.»
Vi er på en ungdomsskole på Østlandet. Salen er full av foreldre. På scenen sitter politikere, politi, Utekontakten og Stig Morten i en panelsamtale ledet av Therese. De har akkurat vist Sebastian Stakset sin film ‘Miseria’, som handler om et destruktivt liv i kriminalitet og veien ut. Stig Morten har delt ærlige ord om hvorfor de er der. «Forrige uke viste vi denne filmen for ditt barn. Jeg fortalte dem om mitt liv og mine dumme valg. Om liv jeg har ødelagt, og hvordan det var å være i det, men også om hvordan det var å leve med det i etterkant. Og det beste valget jeg tok var å gå ut av det.» Det er ikke noe manus han følger. Det er rett fra hjertet. Statistikken for unge i kommunen er mørk – mye rus, vold og utenforskap.
Maritastiftelsen ble invitert for å snakke til ungdom, lærere og foreldre, vise filmen og ha en panelsamtale for å løfte den lokale debatten. Det er høy temperatur blant foreldrene som lurer på om det finnes håp for barna deres. Etter panelsamtalen blir Stig Morten og Therese stående igjen i over en time og snakke med noen av foreldrene. «Dette treffer noe i folk, og de beste pratene er de som kommer bort i etterkant og spør. Spesielt fint er det når ungdommen gjør det.» Stig Morten opplever ofte at ungdommene vil snakke med ham etter han har holdt foredrag, fordi de kjenner seg igjen i det han forteller.
Noen dager senere introduserer Stig Morten meg for Yusuf. Han er 22 år og har akkurat kommet ut av fengsel. «Han her må du høre historien til,» sier Stig Morten til meg, mens han tar tak rundt Yusuf. «Yusuf er så smart, reflektert og ærlig om livet. Han er helt nydelig.» Stig Morten møtte Yusuf første gang i april i et fengsel på Østlandet. Yusuf hadde sittet i isolasjon. «Han var mørk inni seg. Han var sint på alt og alle. Men noe endret seg da vi begynte å snakke sammen. Jeg kunne se at han begynte å tro på at det kanskje fantes håp for ham også. Nå har han begynt å jobbe, og hver gang jeg ser ham, ser jeg hvor mye han har vokst. Yusuf er helt fantastisk.» Yusuf smiler ydmykt ved siden av. Hans sterke historie kan du lese i artikkelen “Håp bak murene.”
Vi befinner oss på landskonferansen til politi og barnevernvakten. Salen er full av folk fra politi og barnevern. Truls Petter Andersen er også med i dag. Han er en av gutta i forebyggende. Stig Morten har delt sin historie og snakket direkte om de norske tilstandene. Nå er det Sebastian sin tur til å gå opp på scenen. Sebastian er en tidligere gangster kjent i Sverige, dømt for vold, narkotika og våpenkriminalitet, og levde et liv fylt med misbruk og kriminalitet. Sebastian går opp og deler ærlig om hvordan det er å være ung og leve i rus og kriminalitet. Han forteller også om forholdet til moren sin, en relasjon som i mange år var preget av skam og smerte. «Da jeg satt i fengsel, fikk jeg et brev fra mamma. Jeg hadde kuttet kontakten med foreldrene mine fordi de ikke godtok den kriminelle livsstilen min. Jeg husket mamma som ung, med et vakkert smil og et lys i øynene. Men i brevet jeg fikk, var det et bilde av henne, slik hun så ut nå. Hun hadde eldet ti år. Håret var grått, og øynene hennes var fylt av sorg. Det var som et slag i magen. Jeg innså hva jeg hadde gjort mot henne. Da jeg kom ut, oppsøkte jeg henne. Jeg ba om tilgivelse. Mamma så på meg, med tårer i øynene, og sa: ‘Min elskede sønn, det føles som om du er hjemme for første gang på 15 år.’ Å kunne si unnskyld betydde alt for meg. Jeg skrev sangen ‘Mamma, tilgi meg’ for å vise hvor mye hun betyr for meg.» Sebastian rapper sangen sin. Scann QR-koden og hør sangen.
Selv om Maritastiftelsens arbeid hovedsakelig retter seg mot ungdom, vil de nå også støtte mødrene. Mer om dette prosjektet kan du lese i artikkelen ‘Forebygging med fokus på mamma’. «Vi kan ikke hjelpe en sønn hvis han kommer hjem til et sted der ingen ser ham eller tror på ham,» sier Stig Morten. Vi er nå i bilen på vei hjem. Therese sitter i baksetet og sier: «Vi må starte med mødrene, med familiene. Det handler om å bringe dem inn igjen i fellesskapet og styrke nettverket rundt dem.» Therese har lang erfaring fra arbeid med ungdom i sårbare livssituasjoner og deres familier. Hun vet hvor viktig det er å støtte hele familien. «Hvis vi kan gi dem håp og vise at det er mulig å skape et godt hjem, vil ungdommen ha større sjanse til å velge en bedre framtid,» sier Stig Morten.
En av de sterkeste historiene Stig Morten deler, handler om en mor som kom for å besøke sønnen sin på en institusjon. «Hun måtte visiteres, og jeg husker hvordan hun gikk gjennom hele prosessen for å se sin egen sønn, og hvordan blikket hennes var fullt av både kjærlighet og smerte. Det var et vendepunkt for meg, å se hva denne kvinnen var villig til å gå gjennom for å være der for barnet sitt,» sier han. For Stig Morten handler arbeidet om å møte mennesker på deres mest sårbare punkt og gi dem et alternativ. «Forebygging er å være den personen vi selv trengte den gangen vi var på bunnen,» sier han. «Det handler om å gi ungdommer et reelt alternativ, om å si: Vi ser deg, vi tror på deg, og vi gir deg en sjanse.»
Maritastiftelsens arbeid er ikke glamorøst. Det er ikke enkelt. Det er ingen rask løsning. Men det er ekte, og det er nært. Det handler om å være der, om å møte ungdom på deres premisser og gi dem et bedre alternativ enn det livet de tror er alt de kan få. Det handler om å bygge opp familier, gi mødre håp, og gi ungdom muligheten til å ta nye valg. Gjennom forebygging, tilstedeværelse og håp om at mennesker kan forandre seg, jobber teamet hver dag for å gjøre en forskjell.
