Det finnes mange måter å forebygge på, men i bunn og grunn handler det om å fjerne risikofaktorene som gjør at barn og unge havner i rus og kriminalitet. De største risikofaktorene er ofte utfordringer knyttet til hjemmet. Du kan være en alenemor som sliter med økonomi og føler utenforskap, og i tillegg har flere barn å ta vare på. Det er her vi ønsker å støtte de mødrene som trenger hjelp,” sier Therese.
Denne julen prøver Maritastiftelsen ut et nytt pilotprosjekt – et forebyggende tiltak rettet mot å styrke mødrene. I første omgang er det bare noen få samlinger på Mortensrud. Therese jobber bak kulissene i det forebyggende teamet i Maritastiftelsen. Hun har bred erfaring fra arbeid med ungdom i sårbare livssituasjoner og deres familier. De siste årene har hun sammen med teamet jobbet med å bygge opp det forebyggende arbeidet i Maritastiftelsen, og nå tester de ut hvordan de kan styrke mammaene på Mortensrud.
«Vårt hovedfokus er forebygging rettet mot ungdom som er i risikosonen for rus og kriminalitet. Det er det vi gjør mest av. Vi reiser Norge rundt, holder foredrag og snakker med ungdommer, men vi ser også verdien i å jobbe med hele familien. Vi ønsker å prøve ut et tilbud for å styrke mødrene, og utnytte vår største ressurs: de gutta som har egne erfaringer med disse utfordringene,” sier Therese. Guttene hun snakker om er Stig Morten, Truls, Sebastian og Bets. Disse har alle lang erfaring innenfor rus og kriminalitet. “Disse gutta kan gi en unik innsikt og bidra til at mødrene forstår hvordan livet kan være og støtte dem langs veien.”
Therese understreker at det kan være vanskelig å forstå hva barna går gjennom i dagens samfunn, spesielt for foreldre som ikke har vokst opp med de samme utfordringene. «Hjelper vi foreldrene, hjelper vi barna. Jeg husker familiene jeg møtte da jeg jobbet i barnevernet. De trengte folk rundt seg. Det er de samme familiene vi ønsker å nå med vårt mamma-prosjekt.
De trenger et nettverk. De har ingen tante på Gjøvik eller en bestemor som kan avlaste. Disse familiene har ingen å spørre om barnepass eller å besøke når helgen og ferien kommer. Å kunne være med på å bygge et nettverk rundt dem, støtte dem og gå veien sammen med dem, er noe av det viktigste vi kan gjøre for å forebygge ungdomskriminalitet.»
Foredragsholderne inkluderer Stig Morten, Truls, en representant fra NAV lokalt, en fra et bydelsprosjekt, og Samira, en mamma fra Mortensrud. Lokale mødre med minoritetsbakgrunn lager samosa, ledet av Samira. I tillegg til å være næringsdrivende er også Samira mamma til barn på Mortensrud. På disse samlingene møtes vi for å spise og snakke sammen. Foreløpig er ikke dette et stort prosjekt, men hvis dette prosjektet skal få ben å stå på er vi avhengig av å samle inn økonomiske midler.
Det er tydelig at hun har et hjerte for de sårbare familiene i samfunnet vårt. På spørsmål om hvor drivkraften kommer fra, svarer Therese: «Jeg tenker at utøvelse av kristen tro handler om å bry seg om andre mennesker. Da jeg vokste opp, var pappa engasjert i fengselsarbeid, og det å ha engasjement for andre har alltid vært en naturlig del av oppveksten min. Men det som gjorde mest inntrykk på meg, var da jeg var 19 år og gikk på Bibelskole i Filadelfia. Vi besøkte Dream Center i Los Angeles og fikk se arbeidet de gjør. Det er et kjempestort arbeid i et samfunn som er helt annerledes enn her, men de hjelper folk på en så konkret måte. Det inspirerte meg.”
Therese er opptatt av å forebygge på konkrete måter. “Forebygging er ikke bare å jobbe med ungdommer som er på vei ut i rus og kriminalitet. Det handler også om å jobbe med familier, mødre og yngre barn, samt de som sitter i fengsel.»
Hun deler forebygging inn i tre deler. Forebygging i tidlig fase, forebygging når ungdom er på vei ut i rus og kriminalitet, og forebygging i fengsel. Forebygging i tidlig fase: «Dette handler om å forbedre levekårene i familiene, både økonomisk og psykososialt. Ved å redusere risikofaktorene som både barn og foreldre lever under, forebygger vi på best mulig måte. For noen starter koblingen til kriminalitet allerede i 10-årsalderen. Nå ser vi at også yngre barn begynner å ta dårlige valg som de er altfor unge til å forstå konsekvensene av selv. Og en viktig faktor for kriminell utvikling er hvordan situasjonen er hjemme.»
Forebygging når ungdom er på vei ut i rus og kriminalitet: «Dette gjelder ofte tenåringer. Etter tenårene får de enten et normalt liv eller går dypere inn i kriminalitet. I denne fasen er det viktig å jobbe direkte med ungdommene. Vårt hovedbudskap er at valgene de tar, vil påvirke livet deres videre. ‘Dine valg, små og store, setter retning for ditt liv.’ Mange ungdommer som allerede har en fot innenfor kriminalitet, kan føle seg fanget. Derfor er det viktig å hjelpe dem tidlig og la dem snakke med noen som forstår deres situasjon. Å bli sett og forstått er avgjørende for å kunne hjelpe.»
Hvert år er Maritastiftelsens forebyggende arbeid i kontakt med flere tusen ungdommer over hele Norge gjennom skolebesøk, foredrag i kirker og ungdomsarbeid. De tilbyr også oppfølging av enkeltungdommer, enten de tar kontakt selv eller forespørsler gjennom venner og familie.
Forebygging i fengsel: «Når noen kommer ut av fengsel, har de to valg: Fortsette med kriminalitet eller ta andre valg. Det kan være vanskelig å velge bort kriminalitet når man plutselig står utenfor murene og kjenner friheten. Derfor legger vi vekt på at man kan ta noen valg mens man fortsatt sitter inne, som gjør det lettere å velge riktig når man kommer ut. Vi tror at ansvarliggjøring, valg og støtte fra medvandrere er avgjørende for at livet skal se annerledes ut etter soning.»
Det forebyggende teamet viser film og holder foredrag i fengsler, mens fengselsarbeidet har samlinger og samtaler med innsatte. «Å vise omsorg og sørge for at de som sitter i fengsel, eller de som nettopp har begynt på ungdomsskolen, opplever å bli sett og lyttet til, er viktig. En av våre verdier i Marita er tilstedeværelse. Vi støtter og hjelper mennesker til å ta ansvar i eget liv, og fordi vi vet at endringsprosesser tar tid, prøver vi å være tålmodige medvandrere.» Når jeg spør Therese om pilotprosjektet rettet mot mødre er forebygging i den tidlige fasen, svarer hun: «Mødrene vi er i kontakt med kan ha en 6-åring som skal begynne på skolen, en 12-åring som begynner å eksperimentere med rus og kriminalitet, og en 19-åring som sitter inne. På den måten kan dette tilbudet forebygge på alle nivåer. I tillegg kan det å styrke og støtte noen familier gi dem ressurser til å støtte andre familier igjen. Det er noe av det som gjør en slik satsning spennende og som kan ha stor påvirkning.»
