Denne teksten er delvis basert på en artikkel publisert på Dagbladet.no den 28. desember 2021, under tittelen «Kriminalitet på Mortensrud», skrevet av journalist Øistein Norum Monsen.
«Jeg har møtt ungdommene på Mortensrud.
Og jeg ser frøet til utenforskap i øynene deres.»
«Jeg har møtt ungdommene på Mortensrud. Og jeg ser frøet til utenforskap i øynene deres.»
Dette sa Sebastian Stakset på scenen under konferansen Alle i Arbeid, som Maritastiftelsen var med å arrangere ved Sundvollen Hotel høsten 2021. På gjestelisten stod tidligere kriminelle, frivillige, ansatte i politiet og profilerte politikere. Tema for konferansen var hvordan man kan motarbeide utenforskap ved å tilby mennesker muligheter for å delta i arbeidslivet.
Sebastian vet hva han snakker om. Som 20-åring ble han siktet og dømt for grov vold, og er senere også siktet for drapstrusler mot en politiker, ulovlig besittelse av våpen og narkotikarelatert kriminalitet. Advarselen hans kommer av egen erfaring. «Jeg kjenner igjen det som har skjedd i Sverige. Hvis man ikke tar tak nå, vil prisen bli dyr,» sier han.
Sebastian Stakset har vært en av Sveriges mest profilerte rappere (under artistnavnet «Sebbe Staxx»), og var tidligere frontperson i gangsterrapp-gruppen «Kartellen». Han har tidligere delt sin historie med Maritastiftelsen, som du kan lese her.
Hva skjer i Sverige?
Stakset forteller om det han kaller utenforskapsområder. Dett er steder som Rinkeby, Rosengård og andre steder som har utviklet seg til parallelle samfunn. Mange av oss kjenner kanskje igjen stedsnavnene fra avisoppslag om kriminalitet og skyteepisoder utenfor Stockholm. En rapport lagt frem av svenske Brottsförebyggande rådet (Brå) underbygger Staksets beskrivelser. Rapporten viser en sammenlikning mellom 22 Europeiske land i perioden 2000-2019, og viser at Sverige siden 2013 har hatt en voldsom øning i dødelige skyteepisoder. En slik økning ser man ikke i andre Europeiske land. De siste 3 årene har Sverige toppet statistikken (1).
«Antall dødsfall i dødelig vold med skytevåpen i europeiske land i løpet av 200-2019, per million innbyggere, 20-29 år. Kilde: Dødsårsaksdata fra Eurostat / Hvem / nordiske myndigheter. Avvikende skala for Baltikum.» Hentet fra Brå’s rapport «dödligt skjutvapenvåld i Sverige och andra eurepiske länder».
Hentet fra Brå’s rapport «dödligt skjutvapenvåld i Sverige och andra eurepiske länder».
I begynnelsen av 2000-tallet skåret Sverige lavt på statistikker som dette. Men så skjedde det noe. Midt på 2000-tallet øker antallet dødelige skyteepisoder, og i 2013 begynner en drastisk økning som har fortsatt frem til i dag.
Hvorfor skjer dette?
«Man høster det man sår»
Sebastian Stakset har en mulig forklaring. Han forteller at ting gikk veldig bra i Sverige, og at ting var på riktig spor på 70- og 80-tallet. Men så snudde den positive utviklingen. Stakset forteller at mistilliten til myndighetene og samfunnet fører til at politiet ikke får kontroll på situasjonen som har blusset opp, og at problemet ikke ble håndtert tidlig nok. Derfor fikk utenforskapet fotfeste. Når ingen tok tak vokste det i omfang, og i dag ser vi resultatene av dette, ifølge Stakset.
«Vi har 100.000-talls mennesker som ikke har noen lojalitet til samfunnet i Sverige. Derfor har de bygd et eget parallellsamfunn. Slik skal det ikke være,» sier Sebastian Stakset.
De siste årene har vi også sett urovekkende scener utspille seg i Oslo, og vi har lest om skyteepisoder, drap og politiaksjoner som skjer stadig oftere. I okober 2021 døde den 20 år gamle Hamse Hashi Adan etter å ha blitt skutt flere ganger. Året før ble 23 år gamle Halil Kara skutt utenfor et spisested i Prinsdal, også dette endte med døden. Begge dødsfall knyttes til kriminelle miljøer på Holmlia og Mortensrud som de siste årene tilsynelatende har vokst, og utagerer mer voldelig. Sebastian Stakset er klokkeklar i sin advarsel.
«Man høster det man sår.
Prisen for å ikke ta tak
betaler vi om 10-20 år.
Spørsmålet er om regn-
ingen allerede har forfalt.»
«Man høster det man sår. Prisen for å ikke ta tak betaler vi om 10-20 år. Spørsmålet er om regningen allerede har forfalt.»
Sammen med Maritastiftelsen har Stebastian besøkt miljøene på Holmlia og Mortensrud. Ifølge Stakset er løsningen å imøtekomme ungdommene som ikke passer inn, og gi dem arbeid og mulighet til å bidra i samfunnet. På denne måten kan man oppleve tilhørighet og gjenopprette tillit til storsamfunnet.
Sammen med Maritastiftelsen har Stebastian besøkt miljøene på Holmlia og Mortensrud. Ifølge Stakset er løsningen å imøtekomme ungdommene som ikke passer inn, og gi dem arbeid og mulighet til å bidra i samfunnet. På denne måten kan man oppleve tilhørighet og gjenopprette tillit til storsamfunnet.
«Utenforskap er en
destruktiv kraft i vårt samfunn.
Alle taper på at noen havner
utenfor på denne måten.»
«Utenforskap er en destruktiv kraft i vårt samfunn. Alle taper på at noen havner utenfor på denne måten.»
Dette sier daglig leder i Maritastiftelsen, Dag B. Jacobsen. Han har jobbet i Maritastiftelsen i over 25 år, og har sett hvordan utenforskap kan prege mennesker på destruktive måter.
«Når mennesker havner utenfor, er det kort vei til håpløshet og isolasjon. Da kan det kan ofte være lettere å komme i kontakt med miljøer hvor kriminalitet og rusmisbruk er vanlig. Vi har møtt mange som har vært i slike situasjoner. Det kan bli fryktelig mørkt, og håpløshet kan drive folk til grusomme handlinger – både mot seg selv, men også mot andre. Derfor er utenforsap noe som skader enkeltmennesker, som i sin tur skader familier og relasjoner. I ytterste konsekvens påvirker det hele samfunnet vårt.»
Dag Jacobsen er glad for at tematikken kommer på dagsordenen, og at Sebastian løfter frem denne problematikken. Han håper dette tas tak i fra politisk hold, men understreker at man ikke behøver vente på at politikerne skal handle: «Man må ikke være politiker for å gjøre en forskjell. Våre ansatte og frivillige er vanlige folk som har et engasjement og kjærlighet for mennesker. Det kan virke håpløst og umulig når man leser om drap og voldsepisoder i avisa. Men det er ikke uoverkommelig. Det finnes alltid håp for mennesker som vil snu livet sitt, og vi ser folk gjøre det hele tiden. Og det er jo derfor vi er her.»
Dette sier daglig leder i Maritastiftelsen, Dag B. Jacobsen. Han har jobbet i Maritastiftelsen i over 25 år, og har sett hvordan utenforskap kan prege mennesker på destruktive måter.
«Når mennesker havner utenfor, er det kort vei til håpløshet og isolasjon. Da kan det kan ofte være lettere å komme i kontakt med miljøer hvor kriminalitet og rusmisbruk er vanlig. Vi har møtt mange som har vært i slike situasjoner. Det kan bli fryktelig mørkt, og håpløshet kan drive folk til grusomme handlinger – både mot seg selv, men også mot andre. Derfor er utenforsap noe som skader enkeltmennesker, som i sin tur skader familier og relasjoner. I ytterste konsekvens påvirker det hele samfunnet vårt.»
Dag Jacobsen er glad for at tematikken kommer på dagsordenen, og at Sebastian løfter frem denne problematikken. Han håper dette tas tak i fra politisk hold, men understreker at man ikke behøver vente på at politikerne skal handle: «Man må ikke være politiker for å gjøre en forskjell. Våre ansatte og frivillige er vanlige folk som har et engasjement og kjærlighet for mennesker. Det kan virke håpløst og umulig når man leser om drap og voldsepisoder i avisa. Men det er ikke uoverkommelig. Det finnes alltid håp for mennesker som vil snu livet sitt, og vi ser folk gjøre det hele tiden. Og det er jo derfor vi er her.»
Referanser:
1: «Sveriges dödskjutningar i topp i Sverige», publisert 26. mai 2021, lastet ned 19. januar 2022. Lenke: https://www.svt.se/nyheter/inrikes/bra-presenterar-studie-om-dodliga-skjutningar
2: Brå’s rapport dödligt skjutvapenvåld i Sverige och andra eurepiske länder, publisert 2021. Link: https://bra.se/publikationer/arkiv/publikationer/2021-05-26-dodligt-skjutvapenvald-i-sverige-och-andra-europeiska-lander.html?lang=sv
