Marita Forebyggende arbeider på skoler, i nærmiljøer og fengsler, og i overgangen tilbake til livet utenfor. Avdelingen holder foredrag, driver ungdomsarbeid på Mortensrud, har grupper og én-til-én-samtaler med innsatte, følger mennesker på permisjon og etter løslatelse, og gir oppfølging under § 12-soning. § 12-soning er oppfølging av personer som gjennomfører deler av straffen i en behandlings- eller rehabiliteringsinstitusjon etter straffegjennomføringsloven § 12.
– Vi jobber jo for å minimere risikofaktorer. Men vi kommer ofte inn på et tidspunkt der ting allerede har blitt vanskelig. Da handler arbeidet om å forstå hva de ungdommene vi møter har vært utsatt for, og hva de trenger for at ting skal endre seg til det bedre, sier avdelingsleder Therese.
Forebygging har vært sentralt i Maritastiftelsen siden Leiv O. Holstad startet arbeidet i 1975. For Therese rommer begrepet derfor mer enn å gripe inn før noe skjer.
– Forebygging er ikke bare å hindre at noe vondt skjer. Det kan også handle om at noe allerede har gått galt, men at vi vil forebygge at det går enda verre. Vi vil forebygge videre skade.
Før problemene fester seg, møter teamet ungdommer gjennom foredrag, samtaler og lokale tiltak. De snakker med elever, konfirmantgrupper, foreldre og fagmiljøer, og deltar i samtaler med politi og andre fagmiljøer som også arbeider tett på ungdom. Truls deler ærlig fra sitt eget liv.
– Jeg har vært i det, jeg vil at andre skal slippe å gå gjennom det samme som meg. Livet mitt i dag er veldig bra, og jeg tror veldig på det vi holder på med. Det nytter. Jeg har erfart det selv, sier Truls.
Truls vet at et foredrag alene sjelden endrer retningen på et liv.
– Det trengs mer enn at noen sier at en ikke skal prøve rus. Det trengs et alternativ. Og så trengs det gode folk som følger opp.
På Mortensrud er et av alternativene et trygt sted der ungdom kan spise, se en kamp, være med på aktiviteter, snakke med voksne eller bare slappe av. Shavez er miljøarbeider. Han kjenner miljøet og vet hvor fort kriminalitet kan bli både fellesskap og identitet.
– De som bare har begynt å teste ting, fått et par straffesaker, kjent litt på det kriminelle livet, dem kan vi nå før det blir hele identiteten deres, sier Shavez.
For ham handler arbeidet om å vise ungdommene noe annet enn det gata tilbyr.
– Jeg vil bare at ungdommene skal se at livet kan være noe annet. At du ikke må være det gata sier du skal være. At du kan komme et sted, sette deg ned, puste, se en kamp, snakke litt, og ingen krever noe av deg, forteller Shavez.
Sokneprest Inger Johanne ser hvilken betydning den åpne døren har.
– Det er veldig bra for disse ungdommene at de får et sted å være. Og at de møter trygge voksne som de ikke bare blir passet på av, men faktisk kan ha samtaler med. Jeg tror mange av dem mangler tilhørighet og fellesskap i livene sine, sier Inger Johanne.
Når noen allerede soner, fortsetter det forebyggende arbeidet i en annen form. På Ullersmo og ungdomsenheten på Eidsvoll møter teamet innsatte i grupper og én til én. Samtalene kan handle om familie, skam, rus, egne valg og livet som venter utenfor.
For Stig Morten er dette personlig. Da han selv satt i fengsel, møtte han Trond, som ledet fengselsarbeidet i Maritastiftelsen på den tiden.
– Trond så meg da ingen andre gjorde det, og han fikk meg til å føle at jeg hadde verdi. Jeg vet hvor mye det kan forandre et menneske å bli sett, å bli elsket når man ikke fortjener det. Hvis jeg kan gi én person den følelsen, så er alt verdt det.
Programansvarlig Elise på Ullersmo mener teamets egne erfaringer gir en troverdighet som fengselets ansatte ikke alltid kan skape alene.
– Stig Morten får respekt. Han kan sette ord på hvordan det er å være langt nede, hvordan det er å havne i rus, kriminalitet og fengsel, og hvordan det er å prøve å finne en vei ut.
Samtalene innenfor murene får først full tyngde når kontakten også kan fortsette på utsiden på permisjon, fram mot løslatelse og videre inn i arbeid, bolig, nettverk og nye fellesskap.
– Ord er billig. Men når du kommer med handlingene etterpå, da betyr det noe. Stig Morten sier ikke bare at han bryr seg. Han følger opp. Han blir med på permisjoner. Han er der når folk kommer ut, sier Ola, som er innsatt og erfaringskonsulent på Ullersmo.
Det er ofte etter løslatelsen at et nytt valg blir satt på den største prøven. Den som bryter med et kriminelt miljø, kan samtidig miste hele nettverket sitt. Da må det finnes noen på den andre siden.
– Forebygging er å være den personen vi selv trengte den gangen vi var på bunnen, sier Stig Morten. – Det handler om å gi ungdommer et reelt alternativ, om å si: Vi ser deg, vi tror på deg, og vi går sammen med deg.
