Siden 1996 har Maritakafeen vært et holdepunkt for mennesker som lever med rus og utenforskap. Nå drives arbeidet fra midlertidige lokaler i Oslo Baptistkirke og ute i Oslos gater.
– Det finnes ikke mange kafeer der folk som oss kan henge uten å få stygge blikk, bortsett fra her, da.
Slik beskriver en av gjestene stedet. Avdelingsleder er Mathias Kristensen.
– Kafeen ble startet fordi mennesker i rusmiljøet trengte et eget sted for ro, samtale og fellesskap. Det behovet er fortsatt like virkelig. Hovedingrediensen vår er ikke maten eller kaffen, men de gode samtalene. Alle som kommer innom, skal bli sett, møtt og få tilbud om en prat.
En viktig del av arbeidet er å være tilgjengelig der målgruppen oppholder seg i hverdagen.
– Vi har åpent onsdag, torsdag og fredag fra klokken 19 til 22. Mandag og tirsdag går vi oppsøkende i området rundt Storgata. Da møter vi mennesker der de er, med noe varmt å drikke, enkel servering, omsorg og tid til å snakke. Kafeen er ikke bare et lokale. Arbeidet skjer i møtet mellom mennesker.
Mathias beskriver tilbudet som en motivasjonskafé.
– Vi ønsker å motivere mennesker til å ta steg ut av en destruktiv hverdag. Men motivasjon handler ikke bare om store livsendringer. Det handler også om å gi styrke og lyst til å leve livet når hverdagen er tøff. Vi snakker gjerne om folks drømmer for fremtiden og hvordan de kan komme dit. Noen ganger kan vi vise videre til rehabilitering eller annen hjelp. Andre ganger trenger et menneske først og fremst at noen setter seg ned og lytter. Troen er også en del av møtene våre. Når det oppleves naturlig og gjesten ønsker det, deler vi gjerne håpet vi har i Jesus eller ber sammen. Det skal alltid skje på en trygg og respektfull måte.
For mange er fellesskapet like viktig som den praktiske hjelpen. En av gjestene har brukt kafeen siden han var i slutten av tenårene.
– Jeg har ikke hatt mye stabilt i livet mitt de siste 25 åra, men kafeen har alltid vært der. De som jobber her, tar meg godt imot hver gang.
Arnfinn har vært gjest i mange år og beskriver det slik:
– Folka er så trivelige. Jeg satt der ofte og fikk både kaffe og avis, og ingen så rart på meg. Jeg var liksom en helt vanlig mann på en kafé. Her møter jeg folk som meg, og på kafeen får vi en pause fra å bli sett på som outsidere.
Det er denne pausen Mathias ønsker at Maritakafeen skal gi.
– Det kan være tøft å se hvor vondt folk har det, men det er godt å kunne tilby en prat og et pusterom. Gjestene skal få erfare at de er verdifulle, sett og anerkjent. Her skal det være lov å komme som du er.
